Dersom en ung lovbryter skal idømmes ungdomsstraff, må ungdommen og verge samtykke til at en slik reaksjon gis. Ungdomsstraff er krever stor egeninnsats fra ungdommen og de må vise at de er motivert og villig til å ta ansvar for å endre adferd og livsførsel. I de fleste tilfeller vil det også bli foretatt en personundersøkelse for å vurdere om dette er egnet straff for den aktuelle ungdommen.

De nye reaksjonene bygger på tre elementer – ungdomsstormøte, ungdomsplan og oppfølgingsteam. I ungdomsstormøtet møter ungdommen dem som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen. Her får lovbryteren høre konsekvensene av lovbruddet for fornærmede – og se skadevirkninger av kriminaliteten.  Også for offeret kan et slikt møte ha en god virkning gjennom å få bearbeidet hendelsen og dempet angsten.  

I møtet settes det også opp en ungdomsplan som ungdommen er forpliktet til å følge. Planen settes opp sammen med   personer fra politi, kriminalomsorg, skole, familiekontor, barnevern og andre fra ungdommens eget nettverk.  Planen tilpasses den aktuelle ungdommen og kan inneholde krav om frammøte på skolen, ulike typer behandlingstilbud (sinnemestringskurs, ruskontroll), fritidsaktiviteter, oppholdsforbud eller andre tiltak ut fra ungdommens behov.    

Et oppfølgingsteam følger ungdommen gjennom straffegjennomføringsperioden som kan vare opp til tre år. Oppfølgingsteamet skal føre kontroll, og hjelpe til slik at ungdommen mestrer de tiltakene som er ført opp.

Det er ansatt ungdomskoordinatorer ved alle landets konfliktråd som har jevnlig kontakt med ungdommen. Minst en gang i måneden har ungdomskoordinatoren møte med ungdommen og oppfølgingsteamet i straffegjennomføringsperioden. 

Dersom kravene i ungdomsplanen ikke følges opp, får det konsekvenser i form av strengere kontroll og justering av tiltak i planen. Ungdommen kan også måtte sone den resterende straffen i fengsel.