Dommen vil bli anket, så et endelig svar må vente. Men en enstemmig Oslo tingrett fant Jensen skyldig på alle punkter.
Rettens administrator Kim Heger etterlot heller ingen tvil om hvorfor påtalemakten fikk medhold for påstanden om maksimumsstraff: «Jensens handlinger er et alvorlig anslag mot den tillit som vårt politi og vår rettsstat er avhengig av.»
Politimann Jensen undergravde altså arbeidet til sin egen etat ved å bistå den såkalte narkobaronen Gjermund Cappelen med norgeshistoriens største smugling av hasj.
Kanskje er det mest absurde ved saken at Jensen, ifølge dommen, gjorde seg til storskurk for pengebeløp og gaver med en verdi på samlet 667.800 kroner, fordelt over en årrekke. Beløpet er lavere enn en enkelt årslønn i hans stillingskode.
Man skulle tro at en mann som rotet seg inn i forhold som kunne gi 21 års fengsel ville ha tatt seg bedre betalt for risikoen.
Bildet som vokser frem er av en tjenestemann som syntes det var spennende å operere i gråsoner og bli kompis med kriminelle, en som nøt makten som lå i å bestemme hvor mye kriminalitet han kunne overse som takk for informasjonen han fikk. Etter hvert surret han seg altså bort, ifølge tingrettsdommen, i ren korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling.
Når saken kan bli alvorlig for tilliten til politiet, som i utgangspunktet heldigvis er høy i Norge, er det ikke bare fordi en betrodd tjenestemann har gjort seg skyldig i korrupsjon.
Vel så alvorlig er det at rettssaken gjorde det uklart hvor enestående Jensen egentlig er: Han var slett ikke alene å hestehandle med kriminelle. Politimesteren i Oslo åpner nå for en ekstern granskning av hvordan dette fikk pågå så lenge. Det er nødvendig.
Det gir god mening at politifolk skal ha anledning til å overse mindre alvorlig kriminalitet i bytte for informasjon som kan løse alvorlige saker. Forutsetningen er at det finnes en klar etisk bevissthet om hvor grensene går, at politifolk passer på hverandre og at de ikke nøler med å slå ned på kolleger som går for langt.
Problemstillingen kan også snus, slik Jensens forsvarer John Christian Elden gjorde etter dommen: Hvis det å kjenne til kriminell virksomhet er å oppfatte som medvirkning, blir det vanskelig å drive spaningsarbeid i kriminelle miljøer.
Dette vil bli sentrale temaer når ankesaken kommer opp. Problemet for norsk politi er at mange av spørsmålene vil forbli åpne, uavhengig av hvordan den rettskraftige dommen mot Eirik Jensen blir seende ut.