Demokratisk sett kan disse to formene likestilles. I begge tilfeller må man ha flertall i stortinget for hvert enkelt vedtak som skal gjøres.

I en flertallsregjering forhandler man innad i regjeringen for å finne kompromisser mellom partiene.

I en mindretallsregjering, må man utarbeide en sak, gå til de andre partiene på Stortinget, som ikke sitter i regjering for å finne samarbeidspartnere til den enkelte saken. Ofte så vil man finne et annet parti som kan støtte saken, men som da krever visse endringer, i overensstemmelse med sitt eget program, for å stemme for den aktuelle saken.

Fordelene med en flertallsregjering er at man kan danne en felles plattform (Soria Moria), hvor partiene er enige om de store linjene for politikken, og langt frem i tid. Man har større muligheter til å være visjonære. Man har allerede flertall og man slipper derfor dette usikkerhetsmomentet som det er å stadig måtte forhandle med andre partier for hver eneste sak som skal vedtas.

I tillegg har en flertallsregjering den fordelen at den er mer forutsigbar. Man har lagt opp politikken for fire år fremover, og kjører så denne politikken i løpet av fire år, uten de endringer som en sak-til-sak forhandling medfører. For næringslivet og andre samfunnsaktører betyr dette at de har trygge og faste rammebetingelser å forholde seg til. det blir mindre vingling.

Så fordelene med en mindretallsregjering?

Det har vist seg at man ved en mindretallsregjering får en bredere og mer interessant politisk debatt. Sakene sendes til stortinget og debatteres. sakene er ikke avgjort allerede før de kommer til Stortinget, men det kommer utspill og innspill gjennom hele prosessen, helt til et flertall er etablert. Sånn som situasjonen er i dag under dagens flertallsregjering, så kommer dte klager fra opposisjonen på Stortinget om at saker bare kjøres igjennom uten at Stortinget får noen reell mulighet til å påvirke prosessen. Og debatt er positivt for demokratiet.

En mindretallsregjering involverer også en større bredde av det politiske landskap i sin plattform. Den kan i den ene saken samarbeide til venstre i politikken, og i neste sak til høyre. Den blir altså på mange måter mer pragmatisk og fleksibel. I enkelte saker kan dette være en fordel, og gi regjeringen litt mer handlingsrom i forholdt til en flertallsregjering, hvor løsningene kanskje kan bli litt mer ensidige. Man er låst til den regjeringsplattform man ble enige om.

Om det nå oppstod en situasjon hvor Arbeiderpartiet mente det var best å innføre skattelette for næringslivet, ville man kanskje ikke få dette igjennom i flertallsregjeringen da man er låst til SV som regjeringspartner, som ville nekte. Men om Arbeiderpartiet satt i mindretallsregjering, ville de kunne søke støtte fra F.eks. Høyre i en slik sak, og dermed få denne vedtatt.

Hva som er best? Flertallsregjering er nok å foretrekke som styringsredskap. Det tror jeg de fleste vil være enige i. Man får arbeidsro og påregnelighet for en hel 4-årsperiode.