Regjeringstyper

Det er flertallet i Stortinget som bestemmer hvilken regjering vi skal ha. Vi kan ha ulike typer regjeringer. Regjeringen kan være enflertallsregjering. Da har den et flertall, altså over 50 %, av representantene på Stortinget bak seg. En mindretallsregjering har ikke et flertall bak seg. En slik regjering må få støtte for sine saker fra andre partier som ikke er med i regjeringen. En regjering kan være dannet av ett eller flere partier. En ettpartiregjering er dannet av medlemmer fra ett politisk parti, mens en flerpartiregjering har medlemmer fra flere partier. En flerpartiregjering kalles også en koalisasjonsregjering fordi det er flere partier som samarbeider. De partiene som danner regjering sammen, blir da enige om hva de mener i ulike saker, og lager en regjeringserklæring. En flerpartiregjering kan være en flertalls- eller en mindretallsregjering.

En ettpartiregjering som samtidig er en flertallsregjering, vil ha størst mulighet for å få gjenomslag for sine saker. En mindretallsregjering som samtidig er en flerpartiregjering, vil være den regjeringstypen som vil ha størst problemer med å styre. Årsaken til dette er at de har et flertall av representantene på Stortinget mot seg, samtidig som de ulike partiene i regjeringen må gi avkall på noen av sitt partis saker for å bli enige med de andre partiene de sitte i regjering sammen med.

Regjeringen kan komme i den situasjon at de ikke mener det er riktig å rette seg etter krav som stilles til den fra et flertall i Stortinget. Da kan regjeringen stille kabinettspørsmål. Regjeringen sier da at den vil gå av hvis den ikke får gjennomslag for en bestemt sak. Dette er et maktmiddel for regjeringen. Dersom Stortinget ikke vil ha en annen regjering, eller det ikke er mulig å danne en annen regjering ut fra sammensetningen i Stortinget, må stortingsrepresentantene stemme for regjeringens forslag og la den sitte.

Kabinettspørsmål har vært den vanligste årsaken til at regjeringer har gått av i Norge, ved siden av valgnederlag. Statsminister Kåre Willoch fra Høyre stilte kabinettspørsmål to ganger. Første gang i 1985, da regjeringen ville innføre Lotto. Da fikk Willoch flertallet i Stortinget med seg, og ble sittende som statsminister. Neste gang Willoch stilte kabinettspørsmål, var i 1986. Regjeringen foreslo da å øke bensinavgiften. Flertallet i Stortinget stemte mot forslaget, og Willoch og hans regjering måtte gå av.

Informasjon fra:-  http://streif.samlaget.no/nb-no/laerar/tilleggsstoff.aspx