Norge er delt opp i valgkretser . Ved Stortingsvalg er det 19 valgkretser, en for hvert fylke. Vi velger 169 representanter til Stortinget. Hvert fylke har et bestemt antall plasser på Stortinget. Hvor mange representanter hvert fylke har, avgjøres blant annet av antall innbyggere i fylket og av avstanden til Oslo. Årsaken til dette er at en mener det er viktig å sikre folk i distriktene, slik at ikke sentrale strøk av landet med flere innbyggere får for mye makt. Det trengs rett og slett ikke så mange stemmer for å få en representant inn fra Troms som fra Oslo. Hver Stortingsrepresentant fra Oslo har altså flere stemmer bak seg enn en representant fra Troms. Høres det rettferdig ut? Tanken er at folk fra Oslo og områdene rundt Oslo har kortere vei til Stortinget enn folk fra Troms har. Jo lengre vekk fra Stortinget, jo færre stemmer bak hver representant.

#IIIT-2 antall representanter bak hver representant i utvalgte fylker

Hvilke partier som blir representert på Stortinget, er det antall stemmer de har fått ved valget, som avgjør. Dette kalles forholdstallsvalg . Enkelt forklart vil det si at jo større et parti er, jo flere representanter skal det få på Stortinget. Utrekningssystemet for hvor mange representanter hvert parti får i forhold til antall stemmer, er komplisert. Dette utrekningssystemet favoriserer de største partiene. Det er viktig for å sikre et stabilt styre av landet. Dersom det er mange små partier med få representanter på Stortinget, vil det være vanskelig å danne en regjering som har støtte fra et flertall.

Av de 169 stortingsrepresentantene velges 150 av disse direkte fra fylkene. I tillegg er det 19 utjevningsmandater . Disse utjevningsmandatene skal gjøre det lettere for små partier å få representanter inn på Stortinget. Når en rekner ut hvilke partier som skal få utjevningsmandater, ser en på landet samlet, og ikke på hvert enkelt fylke. For å få et utjevningsmandat må partiet ha fått mer enn 4 % av stemmene på landsbasis. Vi har altså en sperregrense på 4 % i Norge. Det vil si at en ikke får utjevningsmandat hvis partiet har under 4 % oppslutning på landsbasis. Men selv om et parti ikke når opp til sperregrensen på landsbasis, kan det få representanter inn på Stortinget. Partiet kan ha fått stor oppslutning i ett fylke, og dermed komme inn blant de 150 representantene som velges fra fylkene, selv om partiet ikke har fått noen stemmer i de andre fylkene.

Ved fylkestingsvalg er valgkretsen fylket, og ved kommunevalg er valgkretsen kommunen. Hvor mange representanter som skal velges til fylkestinget og til kommunestyret, varierer fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. Det er antall innbyggere i fylket og i kommunen som avgjør dette. Valgsystemet i fylkene og i kommunene er også forholdstallsvalg. Partiene får altså representanter i fylkestinget og i kommunestyret etter hvor mange stemmer de får ved valg.

Det er valg til Sametinget hvert fjerde år, samtidig med Stortingsvalget. Ved sametingsvalg er landet delt inn i 13 valgkretser. Det velges 43 mandater til Sametinget. Det er tre representanter fra hver av kretsene, og så er det fire utjevningsmandater. Partiene får også her representanter etter hvor mange stemmer de har fått ved valget, det er altså et forholdstallsvalg. Sametinget velger en sametingspresident som leder møtene i Sametinget

informasjon fra:-  http://streif.samlaget.no/nb-no/laerar/tilleggsstoff.aspx