Slik dannes, endres og oppløses de

Stortingsvalg danner grunnlag for regjeringen. Men hvordan dannes og endres de, og hva skal til for at de går av?

Det parlamentariske systemet i Norge betyr at en regjering ikke kan ha flertallet i Stortinget mot seg. Et viktig arbeid etter et stortingsvalg er derfor å avgjøre hvilke partier som vil være med på å danne eller støtte en regjering. Partiet eller partiene som sitter i regjering, kalles posisjon – de andre partiene kalles opposisjon. Har et parti uttrykt støtte for at det dannes en regjering de selv ikke er en del av, kalles de et støtteparti.

Typer regjering

En regjering kan være en flertallsregjering, altså bestå av partier som til sammen utgjør et flertall på Stortinget, eller en mindretallsregjering. Regjeringer kan også være ettpartiregjeringer, der ett parti danner regjering alene, eller koalisjonsregjeringer, der to eller flere partier går sammen i regjering. Regjeringen vi har hatt i perioden 2005-2013 har bestått av Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De tre partiene har hatt flertallet av stortingsrepresentantene med seg – vi har altså hatt en koalisjonsregjering og en flertallsregjering.

• Les også: Den utøvende makt - Regjeringen

Statsråder og departementer

I tillegg til statsministeren består regjeringen av et antall statsråder. De kalles ofte også ministre. Dette er personer som har ansvar for hele eller deler av et departement. Det kan også være statsråder som ikke tilhører noe departement, men som har andre oppgaver. Da kalles det en «minister uten portefølje». I perioden 2009-2013 har Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen vært en slik statsråd med ansvar for å samordne politikken mellom de tre partiene i regjering.

Det er statsministeren som selv avgjør hvilke departementer og statsråder han eller hun vil ha. I en koalisjonsregjering skjer dette oftest etter samtaler med de andre partilederne, slik at alle partier blir enige om hvordan regjeringen skal se ut og hvem som skal ha hvilken plass.

Endring av regjeringen

Etter at regjeringen er innsatt, kan den i teorien sitte så lenge den vil, så lenge den ikke har et flertall i Stortinget mot seg. Det er vanlig å bytte ut statsråder underveis i en regjeringsperiode. Noen går ut av regjering, andre kommer inn, og andre igjen kan få ansvar for et annet departement eller fagfelt. Statsråder kan også velge å trekke seg frivillig, eller det kan oppstå saker som er så vanskelige for regjeringen at statsråden blir presset til å gå av.

I koalisjonsregjeringer kan også partier gå ut av og inn i regjering. Statsministeren er den samme, men partisammensetningen blir da annerledes.

Oppløsning og felling av en regjering

En regjering, ved statsministeren, kan selv velge å gå av. Det kan skje for eksempel i en koalisjonsregjering der det er for store uenigheter internt i regjeringen. Dersom regjeringen får et flertall mot seg på Stortinget, er den etter grunnloven forpliktet til å gå av. Det vanligste er at det fremmes et mistillitsforslag mot regjeringen, dersom den selv ikke velger å gå av etter et valgnederlag. Regjeringen kan også stille et såkalt kabinettspørsmål. Det vil si at en sak er så viktig for regjeringen at den ikke kan bli sittende dersom den blir påført et nederlag, og derfor heller ikke kan ta ansvar for å gjennomføre et vedtak den er sterkt uenig i.

Etter at en regjering har søkt Kongen om avskjed, enten som følge av et valgnederlag, et mistillitsforslag eller etter et kabinettspørsmål, er det vanligvis det største opposisjonspartiet som blir bedt om å danne regjering. Den avtroppende regjeringen blir sittende til den nye er på plass. I mellomtiden skal det ikke tas kontroversielle politiske avgjørelser – regjeringen har blitt et forretningsministerium som formelt sett styrer landet, men uten mye politisk makt.