Det er et problem i den norske skolen, og samfunnet ellers, som gjør at gutter i stor grad faller utenfor utdanningssektoren.

Resultatene fra året 2014/15 er klart, og økningen i kjønnsforskjeller fortsetter på grunnskolen. I fjor var differansen 3,9, i dag er den 4,4, noe som er sammenliknbart med forskjellene mellom økonomiske klasser.

Det mest forunderlige med disse økende forskjellene er at de er mye mindre eller ikke eksisterende på nasjonale prøver og i PISA-undersøkelsene.

Det har vært fokus på denne kjønnsforskjellen i media i ganske lang tid, men diskusjonen har dessverre ikke gått mye lenger enn å peke ut forskjellene.

For det er et problem i den norske skolen, og samfunnet ellers, som gjør at gutter i stor grad faller utenfor utdanningssektoren, i et samfunn der det i økende grad er nødvendig med minimum videregående utdannelse for å ha et vanlig liv.

Situasjonen deres vil bli videre forverret i framtida, fordi velferdsstaten må gjennom store kutt for å takle de demografiske og økonomiske endringene.

Denne kjønnsforskjellen er også ment å redusere antall menn som blir fedre ifølge statistikere ved SSB. De har regnet på hvordan kjønnsmarkedet er og ser klare tendenser på at menn med lavere utdanning og generell økonomisk status i økende grad ikke lenger blir fedre, selv om de ifølge undersøkelser vil det i like stor grad som før.

Fra en barnløshetsrate på ca. 15 prosent for menn i 1990, er den på 23 prosent i dag.

Respektivt økte den for kvinner fra 10 prosent til 13 prosent. Årsaken til at de kan være forskjellige, er at kvinnene går i hop med de samme over tid, altså får noen menn flere kull. Kvinner vil generelt sett ha menn av samme kaliber som seg selv, en med høyere utdanning og god økonomi.

Det er gjerne fristende å skylde på guttene selv, men faktum er at de er barn og ikke har ansvar for seg selv. Det er de voksne som har det ansvaret. Når de ikke greier å skape forhold som fostrer gode resultater, må noe bli gjort - både når det gjelder kunnskapen til foreldre og hva som har negative og positive effekter og med skolene.

Om resultatene hadde vært motsatt ville vi hatt mektige organisasjoner og mennesker som gjorde noe. Nå blir lite gjort, selv om fokuset mest sannsynlig ville hatt positive økonomiske og fertilitetsmessige konsekvenser.

Publisert den 14. okt 2015, kl. 06:00 av