- Avgangselevene ved gymnasene tok i bruk den røde lua første gang i 1905, og russefeiringen ble samtidig for alvor en synlig markering av avsluttet eksamen, sier professor Allan Sande ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland.

Han har skrevet doktorgrad om den norske russefeiringen.

Horn i panna

Russen var opprinnelig verken norsk eller knyttet til gymnasene. Tradisjonen har røtter tilbake til 1700-tallet, da det ikke fantes universiteter i Norge og studielystne nordmenn måtte reise til København. For å begynne på studiene, måtte man bestå en opptakseksamen, kalt examen artium. Når eksamenen var levert, fikk elevene et horn i panna. Først når resultatene forelå, ble hornene fjernet i en egen seremoni - de ferske studentene gikk symbolsk fra å være «ville dyr» til dannede studenter.

Ordet russ stammer da også fra det latinske «cornua depositurus», som betyr «å legge av seg hornene». Examen artium ble senere flyttet til gymnasene, og russebegrepet fulgte med.

Feiring for de få

I starten var den norske russefeiringen en markering for eliten.

- Fram til 1940 var russetida for borgerskapet og elitens barn. I 1905 var det bare rundt 300 ungdommer som avla avsluttende eksamen, et svært lite mindretall med andre ord, sier Sande.

I dag er rundt 40.000 ungdommer avgangselever ved videregående skoler hvert år, og de fleste deltar i russefeiringen.

Alkoholen hadde en sentral rolle i russens markeringer også på begynnelsen av 1900-tallet.

- Elitens barn protesterte mot avholdsbevegelsens makt ved å drikke offentlig i sentrumsgatene under 17. mai-feiringen. Også den gangen var russen opptatt av å bryte samfunnets normer og regler. Likevel nøt russen langt større respekt enn i dag - gymnasutdanning var jo noe de færreste gjennomførte, sier Sande.

Med etterkrigstida fulgte imidlertid en utdanningseksplosjon, og på 1970-tallet ble både gymnasene og yrkesskolene gjort om til videregående skoler. Russetida ble dermed forbeholdt en enda mindre eksklusiv gruppe.

Fra barn til voksen

I sin doktorgradsavhandling beskriver Allan Sande hvordan russetida har overtatt konfirmasjonens rolle som det viktigste overgangsritualet mellom barn og voksen.

- Russetida har mange likhetstrekk med overgangsritualer fra barn til voksen i andre kulturer, sier Sande.

- Starten markeres med russedåp, der man får et nytt navn og fjerner tidligere ytre kjennetegn på sosial identitet ved å iføre seg russedress og russelue. Man går så inn i en såkalt liminal fase der «alt» er lov og normer og regler er til for å brytes, forklarer han.

Normbrudd premieres til og med - i form av russeknuter.

- Russetida er blitt en kreativ konkurranse i å bryte samfunnets normer, sier Sande.

Symbolsk rusbruk

Bruken av rusmidler er en viktig del av russetida. Russen drikker alkohol for å skape fellesskap og moro, men også som et et påskudd for å eksperimentere med sin egen identitet, sosiale relasjoner og kulturelle grenser. Den er også et synlig tegn på at man fjerner seg fra identiteten som barn og skoleelev.

- Det har etter hvert gått inflasjon i rusbruken, siden hvert nye årskull ønsker å strekke grensene lengre enn den forrige, sier Sande.

I tillegg blir russefeiringen stadig mer kommersialisert: Mange aktører satser på russefeiringen, og russen selv bruker mer penger på kjøretøy, klær og utstyr enn før, påpeker Sande.

Russens rusbruk og normbrudd topper seg på nasjonaldagen. Ved å vandre møkkete og berusede rundt mellom nystrøkne bunader og norske flagg, sjokkerer de foreldregenerasjonen og skaper uorden i 17. mai-feiringen.

Men så er også det hele over.

- Russens nasjonaldagsfeiring kan tolkes som den såkalte inkorporasjonsfasen. Man kan se russens deltakelse i borgertogene som et symbol på at de nå igjen trer inn i samfunnet, sier Sande.

Symbolikken og årsakene til alt de foretok seg, hadde russen i Sandes studie imidlertid reflektert lite over.

- De var mest opptatt av å ha det moro.