Få tilgang

Logg inn

DEBATT: Norge mangler allerede flere tusen helsefagarbeidere og sykepleiere til eldreomsorg. Og langt verre vil det bli.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder utgifter til offentlig eldreomsorg. Kun Nederland og Sverige ligger på samme nivå pr. innbygger. Det er stor avstand til andre land.

I vårt land dør 45 prosent av befolkningen på sykehjem. Også det er på verdenstoppen. Vi har flere sykehjemsplasser, hender og hoder enn i noe land. Vi blir eldre.

Frem til 2040 vil antallet 80-åringer fordobles. Antallet 90-åringer tidobles. For de fleste av oss er dette gode nyheter. Vi har flere gode år med helse og livskvalitet fremfor oss. Årets TV-aksjon for demenssaken ga en strålende oppslutning og viser høy bevissthet i befolkningen på det som bør gjøres for den mest sårbare gruppen gamle. Det er gledelig.

Omfattende behov

Flere utredninger som «Verdighetsgarantien» og «Morgendagens omsorg» gir nasjonale føringer for en god eldreomsorg. Fagfolk, kommuner og høyskoler engasjerer seg.

I tillegg har Bergen fått landets første universitetssenter for alders- og sykehjemsmedisin. Mye har bedret seg og mye er bra. Samtidig er utfordringene, spørsmålene og behovene mer enn omfattende.

Pasientene på sykehjem har i gjennomsnitt 6-7 akutte og kroniske sykdommer. 80 prosent av dem lider av demens. Kun 50 prosent av pasientene med demens er adekvat utredet for tilstanden, og 70 prosent av dem utvikler nevropsykiatriske atferdsproblemer som angst, uro, agitasjon eller depresjon.

Ca. 60 prosent av sykehjemspasientene lider av kronisk smerte, ofte ikke diagnostisert eller riktig behandlet. Feil- eller overmedisinering med omfattende bivirkninger er vanlig.

Mangelfull kommunikasjon og fravær av åpne, forberedende samtaler fører til ofte velberettigede klager fra bekymrede pårørende.

Har vært uforberedt

Samhandlingsreformen skal på sikt bidra til å overføre 20 prosent flere pasienter fra sykehus til primærhelsetjenesten, det vil si fastlege, hjemmesykepleie eller sykehjem.

Siden januar 2012 har reformen vært en stor omveltning. De fleste av oss har vært uforberedt. Finansielle insentiver og penger skal følge pasientene.

Det som ikke ble diskutert, er at også den medisinske kompetansen må følge pasientene.

Legedekningen på sykehjem er ett legeårsverk for 130 pasienter, på sykehus én lege for 1,3 pasienter.

Det er en grov feilvurdering å anta at en gammel person etter lårhalsbrudd, hjerteinfarkt, KOLS eller kreft er like bra behandlet av en helsefagarbeider eller ufaglært medarbeider fredag ettermiddag på sykehjem, sammenlignet med en døgnbemannet stab av sykepleiere og leger på sykehus.

Det er også en svær utfordring og belastning for pleiepersonalet, som gjør en fantastisk innsats, så godt som de kan.

Lite attraktivt yrke

Mest av alt kan dette føre til den største krenkelse av de gamles verdighet når de blir transportert frem og tilbake mellom hjemmet, sykehus og sykehjem i de siste timene eller dagene før de dør. Den siste tiden, som skulle være et høydepunkt og farvel, blir til et arr.

Samhandlingsreformens pasienter bør tas imot av personale med høy medisinsk og forskningsbasert kompetanse. Men med dagens system er det lite attraktivt å arbeide på sykehjem, og det er vanskelig å rekruttere de godt kvalifiserte og motiverte pleiere og leger.

Det trengs kompetent personale som tar imot pasient og pårørende, utreder, diagnostiserer, behandler og gir pleie og omsorg. Norge mangler flere tusen helsefagarbeidere (tidligere: hjelpepleiere) og sykepleiere til eldreomsorg, og langt verre vil det bli. Det er vanskelig å få ungdom til å velge disse yrker.

Mange som starter utdannelsen til helsefagarbeider, fullfører den ikke. Det er blitt flere sysselsatte i tjenestene, men mye av ressursene går til brukere under 67 år.

Mangler fastleger

Vi mangler 2000 nye fastleger som blant annet har ansvar for å behandle pasientene hjemme og på sykehjem.

De legene som velger å arbeide på sykehus, velger ikke dette på grunn av lønn. Langt viktigere rekrutteringsfaktorer er faglig og personlig status og videreutvikling, og å få brukt sin kompetanse og erfaring til glede for pasienter og pårørende, den gode anerkjennelsen i et flerfaglig team.

Hva trengs for å holde på de beste?

Med det vi vet om eldrebølgen, sammensatte sykdommer og demens, hva den vil koste og hvor mange som må arbeide i omsorgssektoren, trenger vi en nyskapende satsing på samarbeid mellom kommuner og universiteter.

Vi trenger et sterkt bidrag til attraktive fremtidige arbeidsplasser og høy kompetanse innenfor denne sektoren. Arbeidsområdet alders- og sykehjemsmedisin trenger en innovativ og ambisiøs satsing med fremragende forskningsprosjekter og internasjonale samarbeidspartnere.

Med en slik investering på forskning og implementering står vi bedre rustet. Det vil gi ny kunnskap og forståelse, status og god rekruttering. Kompetanse og motivasjon gir mer kompetanse og motivasjon.

Trenger handlingsplan

Det er som ellers i vårt samfunn; vi oppsøker kvalitet, der hvor det satses og skjer: engasjerte idrettslag, kompetente skoler eller arbeidsplasser. Vi ønsker å få noe interessant tilbake, ny inspirasjon eller spenning, delta i noe som utvikler oss.

Det gjelder også helsevesen og eldreomsorg. Sykehjem som aktivt deltar i forskning, undervisning og implementering har mindre rekrutteringsproblemer.

Den nye regjeringen bør i samarbeid med universitetene, kommunene, høyskoler og kompetansemiljøene utarbeide en femårig handlingsplan for forskning og implementering.

Vi må etablere regionale kompetansesentre for alders- og sykehjemsmedisin ved alle landets universiteter, i tett samarbeid med forsknings- og utviklingssykehjem som katalysator for forskningsbasert utredning og behandling.

Det vil medføre at kompetanse - ikke bare penger - vil følge pasientene. Det vil avlaste spesialisthelsetjenesten, bidra til rekruttering, innsparinger og prioriteringer, og øke livskvaliteten for pasientene og deres pårørende.

Innholdet hentet fra:- http://www.bt.no/meninger/kronikk/Vi-er-ikke-forberedt-pa-eldrebolgen-3006762.html