Alternativ medisin - Om bransjen

Om bransjen

Oppdatert 06.01.2017

Hvor mange alternative behandlere fins det i Norge?

Det vet vi ikke. Hovedgrunnene til dette er at pr dato trenger man ikke å registrere behandlingsvirksomheten sin noe sted, være organisert i et faglig forbund/ organisasjon eller ha noen utdannelse eller autorisasjon for å tilby/ praktisere alternativ behandling.

Derfor er det vanskelig både å komme i kontakt med alle som tilbyr alternativ behandling, og å telle dem. Utøverorganisasjonenes medlemstall og antallet alternative behandlere som har valgt å registrere seg i Utøverregisteret i Brønnøysund gir bare en viss pekepinn. 

Hva kjennetegner alternative behandlere i Norge?

Norske alternative behandlere er ingen ensartet gruppe: Noen av dem har kontorer eller klinikker for sin heltids-praksis, mens andre tilbyr alternativ behandling på fritiden hjemmefra eller i kombinasjon med annet yrke.

Vi vet lite om hvor mange som har noe slags utdanning innen behandlingen. Det fins ulike utdanningstilbud innen mange av de alternative behandlingsformene som tilbys i markedet, og noen behandlere har flere forskjellige utdanninger. Lengden på utdanningene varierer fra korte kurs via deltidsutdanning over lengre tid, til flere års utdanning på heltid. Alle norske skoler innen alternativ behandling er private. Enkelte av dem har offentlig godkjent eksamensrett i henhold til privathøgskoleloven. At en skole som utdanner alternative terapeuter er akkreditert, betyr ikke at studentene blir autorisert helsepersonell gjennom utdanningen der, eller at behandlingsformen er godkjent av helsemyndighetene på noe vis.

Se NOKUTs nettsider for oversikt over akkrediterte (godkjente) utdanninger. Utdanning ved disse gir studiepoeng, og studentene der kan søke stipend og lån i Statens Lånekasse. For mer informasjon om utdanningstilbud innen alternative behandlingsformer, kan du søke på titler eller lete på behandlingsformers navn hos Utdanning.no

Det fins også utdanningstilbud i alternative behandlingsformer i utlandet. Selv om en behandler bruker en tittel som knyttes til slik utdanning  i utlandet, endrer ikke det at han betraktes som utøver av alternativ behandling i Norge. Vi har ingen gode tall på fordelingen mellom skolerte og ikke-skolerte behandlere i Norge, eller på hvor mange som i tillegg har autorisasjon som helsepersonell. I visse perioder har opp mot 40% av søkerne til norske utdanningssteder innen alternativ behandling, oppgitt å ha erfaring fra den offentlige helsetjenesten.

Er alternative behandlere autorisert?
 Autorisasjon for yrkesutøvelse av et fag innebærer generelt også at yrkestittelen blir beskyttet. Pr 2014 har ingen grupper av alternative behandlere. Derfor er ingen yrkestitler innen alternativ behandling beskyttet. Dermed kan hvem som helst kan kalle seg akupunktør, homeopat, healer mv.

Dersom en alternativ behandler sier at han er autorisert helsepersonell, dette være knyttet til en gruppe helsearbeidere som er autorisert. Autorisert helsepersonell reguleres av Lov om helsepersonell. Alternative behandlere som ikke har slik autorisasjon, reguleres kun av Lov om alternativ behandling. Behandlerens bakgrunn har derfor betydning for din juridiske stilling og rettslige vern. Mer om autorisasjon kan du lese hos Helsedirektoratet.

Fagforbund og -organisasjoner for alternative behandlere
Det er frivillig for alternative behandlere å være medlem i organisasjoner. Dette kan påvirke pasientenes rettigheter på ulike vis.

Det finnes mange ulike organisasjoner for alternative behandlere. Noen organiserer medlemmer som kun utøver én behandlingsform, mens andre har medlemmer fra flere terapiformer. I det norske markedet er det ikke uvanlig at èn og samme behandler tilbyr flere behandlingsformer, men er sjelden medlem i mer enn èn utøverorganisasjon.

De ulike organisasjonene har forskjellige regler og prosedyrer for hvordan behandlingsformen skal praktiseres av sine medlemmer, samt ulike krav til sine medlemmer. Organisasjoner som ønsker at medlemmene skal kunne registrere seg i Utøverregisteret i Brønnøysund, må oppfylle endel formelle krav fra Helsedirektoratet. Mer om det kan du lese her.

De fleste forbundene organiserer kun medlemmer som opererer i Norge, men det finnes også internasjonale organisasjoner, som har medlemmer fra flere land. De kan ha ulike krav til medlemmenes utdanning og forretningsdrift. Noen fellestrekk mellom de fleste forbundene er at de arbeider med:

  • å ivareta medlemmenes interesser
  • å spre kunnskap om behandlingsformen
  • faglig utvikling og kvalitet blant medlemmene
  • å etablere en faglig yrkesetisk standard
  • krav til utdannelse for medlemmene

SABORG
Det er også frivillig om organisasjonene vil være med i SABORG - Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner. Dette er et samarbeidsorgan for utøveres organisasjoner. For mer informasjon om SABORG.


Informasjon hentet fra:-   http://nifab.no/hva_er_alternativ_behandling/om_bransjen


Sist endret: tirsdag, 5. september 2017, 17:24