Likestilling mellom kjønnene i Norge
Viktige årstall for historien om likestilling i Norge
- 1910 Kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg
- 1911 Første kvinnelige vararepresentant på Stortinget (Anna Rogstad)
- 1913 Kvinner fikk alminnelig stemmerett på samme vilkår som menn.
- 1922 Første kvinnelige representant på Stortinget (Karen Platou)
- 1945 Første kvinnelige statsråd (Kirsten Hansteen)
- 1961 Første kvinnelige prest (Ingrid Bjerkås)
- 1968 Første kvinnelige høyesterettsdommer (Lilly Bølviken)
- 1974 Første kvinnelige fylkesmann (Ebba Lodden)
- 1978 Første kvinnelige likestillingsombud (Eva Kolstad)
- 1981 Første kvinnelige statsminister (Gro Harlem Brundtland)
I Norge ble Likestillingsloven vedtatt i 1978. Den skal sikre at menn og kvinner behandles likt. Loven er viktig for begge kjønn, men det er særlig kvinnenes stilling som er i fokus.
Kvinner kjempet for likestilling i mange år før likestillingsloven ble vedtatt. Kvinner fikk arverett på lik linje med menn i 1854, og ugifte kvinner ble gjort myndige i 1864. Gifte kvinner ble ikke gjort myndige før i 1888. De hadde da rett til å disponere sin egen formue.
Norsk kvinnesaksforening ble stiftet i 1884. Både kvinner og menn var medlemmer.
Mot slutten av 1800-tallet fikk kvinnene nye muligheter til utdanning og yrkesvalg. Kvinner fikk rett til å jobbe som lærere fra 1870. Samfunnet forandret seg fort på denne tiden, og det var stort behov for ny arbeidskraft. Mange kvinner begynte å jobbe på telegrafen eller telefonsentralen. Begge deler var arbeidsplasser basert på ny teknologi. Mange av de nye kvinneyrkene krevde utdanning. De nye mulighetene hadde først og fremst betydning for kvinner fra middelklassen.
Kvinnene fra arbeiderklassen hadde lenge vært i arbeid på fabrikkene. Rundt 1/3 av alle kvinner i yrkesaktiv alder var i lønnet arbeid på slutten av 1800-tallet. De fleste var unge og ugifte.