Motivasjon vs. inspirasjon

Motivasjon og inspirasjon er ord som ofte brukes om hverandre i dagligtalen. Begge begrepene sier noe om hva som driver oss framover, får oss til å gjøre ting og kanskje oppnå noen mål vi har satt for oss selv. 

Men det er en viktig forskjell på disse begrepene, og det kan være et spennende perspektiv å få øye på! Det gjelder både for deg som ønsker forandringer i ditt eget liv, og for deg som jobber med å hjelpe andre mennesker på en eller annen måte.

Motivasjon handler om å få oss til å gjøre noe vi burde gjøre. Vi kan være motivert for å gå ut med søpla, selv om vi ikke synes handlingen i seg selv er særlig givende. Vi kan være motivert til å gå på jobb, fordi vi vet vi må betale huslånet og regningene. Vi kan være motivert til å lese til eksamen, fordi vi ønsker en god karakter. Vi kan være motivert til å trene, fordi vi ønsker en annen kroppsfasong enn den vi har. Vi kan være motivert til å vaske huset, fordi vi vet at det blir mye hyggeligere å oppholde seg der etterpå.

Inspirasjon handler om å gjøre noe fordi vi vil. Tenk på det engelske ordet inspiration – det betyr ganske enkelt in spirit. Vi ønsker ikke å gjøre noe for å unngå negative konsekvenser eller fordi andre stiller krav om det. Det handler om å fortape seg i aktiviteter som gjør at vi føler oss i ett med oss selv – i vår egen ånd. Som fyller oss med glede, og som ofte gjør at vi glemmer både tid og sted!

Jeg har en sønn som går i 2.klasse. På skolen ønsker de å motivere elevene til å lese bøker – skolens mål er at barna skal bli glad i å lese! I høst hadde de en kampanje hvor alle elevene fikk i lekse å lese i en bok i ti minutter, og de hadde lesestunder på skolen. I klasserommet hadde de et ark hvor de klistret på klistremerker hver gang noen hadde lest ferdig en bok. Når de hadde fått et visst antall klistremerker, fikk hele klassen en belønning.

Jeg vet ikke hvor mange av elevene som lot seg motivere til å lese bøker av dette – jeg vet ikke hvorvidt de nådde sitt mål om at flest mulig skulle bli glad i å lese. Jeg vet heller ikke om det hadde noen innvirkning på min sønns motivasjon.

Et par måneder tidligere hadde vi nemlig begynt å lese en bok av Roald Dahl ved leggetid. Han ble totalt oppslukt av denne historien, og ønsket at vi skulle lese hele boken på en kveld. Akkurat denne kvelden ventet jeg en venninne på besøk, og sa derfor at han kunne få lese et kapittel selv. Morgenen etter grep han tak i boka med en gang han våknet. Han spurte om han kunne få lese litt før han skulle på skolen. Innen to dager hadde han lest den ferdig på egenhånd.

Roald Dahl hadde klart noe som et motivasjonsprogram i seg selv bare kan drømme om å oppnå. Han hadde skapt magi, fantasi og ekte leseglede i gutten.

Han var ikke motivert for å lese bøker, han var inspirert!  I månedene som har gått etter dette har han lest alle bøkene av Roald Dahl, samt en hel rekke andre bøker. Faktisk drar vi på biblioteket to ganger i uka. Ikke fordi han MÅ lese bøker eller fordi han BØR bli glad i å lese. Men fordi han VIL lese bøker, og han ER glad i å lese!

Små barn er ofte litt mindre rutinerte på «å ta seg sammen» enn oss voksne. På enhver arena er det relativt lett å få øye på barna som er motiverte og de som er inspirert! De som gir skiløpet et halvhjertet forsøk, som ikke kan få av seg skiene fort nok, for så å strene rett mot kiosken og premieutdelingen for å høste belønningen. Og barna som elsker å gå på ski, som føler glede og tilstedeværelse når de renner ned eller karrer seg opp bakkene, uansett hvor mange ganger de faller. Som passerer målstreken med et smil, og som gjerne skulle gått en runde til!

Kan du forestille deg hvor annerledes det ville være å trene et fotballag som måtte motiveres til å spille fotball, enn et lag med spillere som følte seg inspirert til å spille?

Noen er så heldige at de oppdager hva de elsker å gjøre i ung alder, og dersom de opplever mestring og støtte i å drive med dette, så kan de relativt enkelt forsere de fleste hindringer på veien mot å leve ut drømmen sin. De lever med entusiasme og en stå-på-vilje som flertallet tenker at de bare kan drømme om! Andre har av ulike grunner ikke følt seg særlig inspirert, men greier allikevel å motivere seg selv til å gjøre det som skal til for å «klare seg» i livet (og kanskje først i 40-årsalderen stiller seg selv spørsmålet «hva er det egentlig jeg vil med livet mitt?»)

Når jeg møter et menneske som hverken er motivert eller inspirert, så spør jeg aldri;  «Hva har du tenkt å gjøre med livet ditt? Hvordan skal du forsørge deg selv? Nå må du ta deg sammen!» Jeg tenker ikke at vedkommende er en latsabb som trenger å få banket inn i hodet sitt at han må ta ansvar for sitt eget liv. Jeg spør ganske enkelt «Har du noen gang vært lykkelig?» Hvis vedkommende svarer ja, spinner vi videre på det. Dersom vedkommende aldri har vært lykkelig, så trenger han alt annet enn at jeg forteller han at han bare må ta seg sammen. Han trenger å oppdage sitt menneskeverd, likeverdet, livsgleden og nettopp inspirasjon!

Jeg er overbevist om at det et eller annet sted inne i ethvert menneske finnes en gnist som kunne flamme opp i livsglede, inspirasjon, entusiasme og pågangsmot. For noen brenner denne nesten som en ukontrollerbar flamme det meste av livet, og livet føles meningsfylt og rikt. For andre er det bare et lite bluss som skinner akkurat nok til at de får dagene til å gå – og som krever mye motivasjonarbeid for å ikke slukne!

La oss gå tilbake til eksemplene på ting vi kan være motivert til. Personlig kan jeg føle meg motivert til å vaske huset mitt, men kun en sjelden gang føler jeg meg inspirert til å gjøre det. Men det hender faktisk også at jeg føler meg «in spirit» når jeg vasker – men det er fordi jeg har sørget for å drive med noe annet som inspirerer meg på forhånd. Noe som har gitt meg glede og driv. Til vanlig må jeg finne motivasjon til å vaske, og da tenker jeg på konsekvensen av å utføre handlingen og veier de opp mot konsekvensene av å ikke gjøre det. 

En gang gikk jeg på en skole hvor jeg ble kjent med en dame som elsket jobben sin! Hun jobbet som renholder, og hun var særdeles effektiv og flink til å utføre jobben. Når jeg så henne i gangene, nynnet hun gjerne for seg selv mens hun vasket, hun hadde et smil å gi til alle som gikk forbi, og slo mer enn gjerne av en prat med studentene og personalet (mens hun vasket!) Hun hadde virkelig gode dager på jobb! Ikke bare utførte hun jobben sin på en utmerket måte, hun var også en stor bidragsyter til det sosiale miljøet og en personlig inspirasjonskilde ihverfall for meg.

Ved samme skole jobbet det en mann som hadde en stilling med langt høyere lønn og anseelse enn renholderen. I løpet av det året jeg gikk ved denne skolen, lyktes jeg aldri i å få oppriktig smil fra denne mannen. Senere hørte jeg at han hadde blitt sykemeldt, og etter noen år at han var over i et annet yrke. Jeg har ikke lyktes i å finne ut hva han driver med nå – men jeg håper han har lyktes med å tenne gløden sin!

Vi motiveres av ulike ting – men vi  inspireres også av ulike ting!  Forsøker jeg å motivere deg eller inspirere deg gjennom denne siden? Prøver jeg å si at jeg ønsker at du skal ta deg sammen og få grep om livet ditt?

Nei. Jeg ønsker å oppmuntre deg til å bruke noen minutter, timer, dager eller uker på tenke etter hva som inspirerer deg!  Hva som gjør at du kan våkne på morgenen og tenke: «jeg undres på hva denne dagen har å by på?» og møte livet med forventning og glede. Hvis du har noe i livet ditt som inspirerer deg, som du fortaper deg i og som gjør at du kjenner deg levende, så vil alle forpliktelsene og «burde-gjøre» bli mye lettere å motivere seg til.

Du kan bruke resten av livet på å hele tiden motivere deg selv til å gjøre det du vet du BURDE. Eller du kan gjøre deg selv en kjempestor tjeneste – og finne gnisten din og gjøre det som skal til for å få den til å flamme opp.

«Your time is limited, so don’t waste it living someone else’s life. Don’t be trapped by dogma – which is living with the results of other people’s thinking. Don’t let the noise of other’s opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.» -Steve Jobs

Motivasjon vs. inspirasjon