I tiden: 1950-tallet

Krigen var over, og samfunnet var preget av optimisme og velstandsvekst. Det norske arbeiderparti hadde sin storhetstid, og satt med makten fra 1945 til 1965. De jobbet for at arbeiderklassehusmødrene skulle slippe å ta lønnsarbeid; Familien skulle bestå av en forsørgerfar og en hjemmeværende husmor. Dette ble et viktig ideal for de fleste, og det var langt på vei også virkeligheten for mange i denne perioden. Ved inngangen til 1960-årene hadde den typiske norske familien en yrkesaktiv far, mens mor var husmor.

Familien skulle ha en forsørgerfar og en hjemmeværende husmor. Bilde av lærer og studenter på kjøkkenet på Strandebarm Husmorskule. (Foto: Atelier KK. Universitetsbiblioteket i Bergen)

Aldri før eller siden har så mange kvinner vært hjemmeværende husmødre uten egen inntekt. Mens 33 prosent av kvinnene var yrkesaktive i 1900, var tallet 26 prosent i 1950. I 1960 var andelen kommet ned i 24 prosent. Samskatten (felles skatt for ektepar) som ble innført i 1921 gjorde det mindre lønnsomt for gifte kvinner å jobbe.

Mindre teori for jenter

I 1950 var gutter fortsatt i flertall blant dem som tok eksamen artium, men tallene endret seg jevnt og trutt til det var omkring like mange av hvert kjønn i 1970. Noe saktere gikk det innenfor høyere utdanning: I 1960 var bare 20 prosent av studenter ved universiteter og høgskoler kvinner, og disse fullførte i mindre grad enn sine mannlige medstudenter. I grunnskolen var det dessuten fortsatt slik at store skoler kunne ha kjønnsdelte klasser, og frem til 1959 førte obligatorisk husstellundervisning til at jenter fikk færre undervisningstimer i teoretiske fag enn det guttene fikk.

Bedre økonomi gjorde at mange ungdommer kunne gå lenger på skole enn før, fordi det ikke lenger var nødvendig å begynne å tjene penger tidlig. Med dette vokste det frem en egen ungdomskultur. Fra USA kom filmer som viste «teenager»-kulturen, og ungdommer lyttet til rockemusikk på den internasjonale radiokanalen Radio Luxemburg, som spilte musikk man ikke fikk høre på NRK.

Man gikk ikke lenger rett fra barndom over i voksenlivet, og det vokste frem en egen ungdomskultur. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Strengere seksualmoral

Samtidig som et friere ungdomsideal bredte seg, ble seksualmoralen for kvinner strammet inn i Norge. Det kan se ut til at det sterkt negative synet på kvinner som fikk barn med tyske soldater under krigen smittet over på ugifte mødre generelt. Tidligere var det kvinner fra over- og middelklassen som ble holdt strammest i tøylene, mens graviditet utenfor ekteskapet i arbeiderklassen i større grad ble tolerert. Nå spredte middelklassemoralen seg også til denne gruppen. Det viser seg blant annet ved at det i denne perioden ble født færre barn utenfor ekteskap enn tidligere, samtidig som flere enn før ble adoptert bort eller satt i barnehjem.

Dette kan ha sammenheng både med at skammen knyttet til «uekte barn» var større enn før, og at idealet om den hjemmeværende husmor var umulig å opprettholde i en familie med bare én forelder. Offentlig barnepass som daghjem eller barnehager var nærmest ikke-eksisterende.

«Forplantningslære» eller seksualopplysning ble obligatorisk skolefag i 1950, men dersom skolen ikke mente å ha lærere som kunne undervise i faget, kunne det søkes om dispensasjon. Og det gjorde mer enn halvparten av skolene i landet. Fokuset var mest på jentene og hvordan de skulle unngå uønsket graviditet, men også advarsler om gutters sterke kjønnsdrift. Faget var svært omstridt og foreldre, kristne organisasjoner og borgerlige politikere jobbet for å stoppe undervisningen. Det var også store diskusjoner rundt hva undervisningen skulle bestå i. Faget var lagt til naturfag og sammenlignet menneskets forplantning med dyrs og planters, mens mange mente at man heller burde fokusere på etikk og moral.

Morgenposten, 21.5.1962. Om debatt om seksualundervisning for kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo i 1962. Les: Prevensjon og utukt på universitetet

Prevensjon

Til tross for at uønsket graviditet var fryktet, var det liten åpenhet rundt, og kunnskap om, prevensjon for unge jenter. Abort var forbudt, og prevensjon var lite tilgjengelig, særlig for ugifte kvinner. Man kunne få informasjon om prevensjon, det vil hovedsakelig si kondom og pessar, på Mødrehygienekontoret (Les om opprettelsen av Mødrehygienekontoret). Men tilbudet var i prinsippet bare for gifte kvinner.

Under andre verdenskrig stengte nazistene mødrehygienekontorene og brente alt materialet deres. Kontorene åpnet igjen i 1950, da også med Norges første rådgivningstjeneste for kvinner som ønsket å ta abort som en del av tilbudet. På 1950-tallet ble det utført ca. 3 000 legale aborter (abort kunne innvilges av medisinske årsaker) og 7 000-10 000 illegale aborter årlig.

(Tekst: Anja Enger og Heidi Elisabeth Sandnes)

Hentet fra:- http://fortellingeromhenne.no/_elsi/artikkel/vis.html?tid=60758