Alle arbeidstagere bør organisere seg.

Gratispassasjer er de som nyter godt av fellesgoder uten å bidra til spleiselaget som skaper dem. Svart arbeid og skatteunndragelser er ulovlig i rettslig forstand. Å snike på trikken kan resultere i bøter. Vi irriteres over dem som aldri tar sin dont, og som ikke stiller opp for idrettslaget, som klassekontakter, som ikke bidrar på dugnaden i borettslaget, eller som ikke tar del i andre fellesoppgaver i lokalsamfunnet, i vel— og foreningsliv. Fortsatt er engasjementet og deltagelsen stor blant mange, men vi må demme opp for tendenser som peker i motsatt retning.

Fallende oppslutning

Årets YS Arbeidslivsbarometer, gjennomført for fjerde år på rad, viser positive, men også alarmerende trender for norsk fagbevegelse og arbeidsliv. Blant hovedfunnene kan det nevnes at kun halvparten av norske arbeidstagere får overtidsbetalt, at Arbeidsmiljøloven står sterkt hos både arbeidstagere, og at en sikker jobb verdsettes stadig sterkere av arbeidstagere. Av sentrale funn finner vi også at fagforeningene har fallende oppslutning blant de spurte i undersøkelsen. Av de uorganiserte tror færre enn før at de vil melde seg inn i en fagforening. Fra 2009, da halvparten av de uorganiserte mente at å melde seg inn kunne være aktuelt, er det i 2012 kun tre av ti respondenter som vil det samme.

Samtidig ønsker de uorganiserte i like stor grad som de organiserte en rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Tre av fire mener at fagforeningene er viktige for å oppnå god lønnsutvikling og medbestemmelse på arbeidsplassen. Bare en av ti mener fagforeninger skaper konflikter på arbeidsplassen og er til hinder for moderniseringsprosesser. Vi lever i gode tider og andelen gratispassasjerer øker dertil i antall. Den viktigste grunnen til at disse ikke vil melde seg inn i fagforeninger er ifølge YS Arbeidslivsbarometer at «de oppnår samme vilkår uansett» Så lenge det går bra for en, synes altså ikke de uorganiserte å forstå, eller enda verre - bry seg om at godene de høster ikke har skapt seg selv.

Fremkjempet gode

Regulering av lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø er et kollektivt gode som fagorganisasjoner har fremkjempet i samarbeid med arbeidsgiversiden og myndighetene. Reguleringen finner for det første sted gjennom sentrale avtaler, tariffrevisjoner og inntektspolitisk samarbeid. Dernest reguleres arbeidslivet gjennom lokale forhandlinger og medbestemmelse med hjemmel i tariffavtaler og lovverk. I mange tilfeller har organisasjonenes tillitsvalgte en rolle å spille i å utpeke verneombud, overvåke og regulere lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljøpraksis på hver enkelt arbeidsplass rundt om i landet. Norske fagorganisasjoner har dermed en myndighet som i andre land enten er overlatt til lovverk eller myndighetene selv. I noen land mangler som kjent også regulering av arbeidslivet fullstendig.

Bidrar ikke til spleiselaget

Vi forsvarer ofte gratispassasjerene med at det er organisasjonsfrihet i Norge. Høyesterett har lagt til grunn at denne grunnleggende friheten gir oss både en rett til å organisere oss, til å velge hvor vi skal være organisert. Samtidig gir den oss rett til ikke å være organisert. Retten til ikke å organisere seg skal respekteres. I bred forstand defineres gratispassasjerer som alle uorganiserte arbeidstagere i norsk arbeidsliv. Dette er fordi at fagforeninger, og hovedorganisasjoner som YS, regulerer og er med på å skape hele det norske arbeidslivet. I en mer avgrenset betydning er gratispassasjerene uorganiserte arbeidstagere i bedrifter hvor fagorganisasjoner er til stede og etablerer standarden for lønns- og arbeidsvilkår gjennom kollektive avtaler. I det første tilfellet skal vi alltid være varsomme med å kalle uorganiserte arbeidstagere gratispassasjerer, mens det i det siste tilfellet ikke er tvil om at uorganiserte bevisst velger ikke å være med på å bære kostnadene ved å produsere det kollektive godet som fagorganisasjonene kjemper frem for arbeidsplassene.

Unnta uorganiserte

Organisasjonsretten etablerer ikke en rett til å være gratispassasjer. Det er fullt mulig å unnta uorganiserte fra kollektive goder i for eksempel tariffavtalen, eventuelt å reservere de samme godene for organiserte arbeidstagere. Grunnen til at dette ikke blir gjort er ufravikelighetsprinsipper som gjør det vanskelig å skulle reservere kollektive goder. Dette er dels tuftet på lovgivning gjennom et ønske om å beskytte tariffavtalene. Likeledes er dette utviklet gjennom praksis mellom partene i arbeidslivet for å unngå at det etableres regimer hvor det er mulig for uorganiserte arbeidstagere å underby standardene for lønn- og arbeidsvilkår etablert i tariffavtalene.

Spleiselag

Alle arbeidstagere bør organisere seg. Ved å melde seg inn i en fagforening, betale kontingent, og streike om det trengs, er man med på å sikre norske arbeidstageres rettigheter og arbeidsvilkår for fremtiden. Dette kommer selvsagt ikke gratis. Fagforeningers arbeid med å ivareta arbeidstageres lønns- og arbeidsvilkår har en kostnad, og medlemmene betaler denne kostnaden gjennom sin kontingent. Men gjennom kontingenten skapes spleiselag som til syvende og sist kommer hver enkelt arbeidstager til gode. Når trangere økonomiske tider kommer, og arbeidsgiver vil kvitte seg med arbeidskraft, står de organiserte tryggere. Når en krangel med sjefen gjør at man blir sparket på usaklig grunnlag, er et fagforeningsmedlemskap godt å ha. Når enkelte yrkesgrupper sakker etter andre i lønnsnivå, går fagbevegelsen i harde forhandlinger, og liketil ut i streik om det trengs for å sikre en rettferdig inntektsfordeling i samfunnet.

Informasjon fra:- https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/BRzjg/Gratispassasjerene-blir-flere



Sist endret: lørdag, 9. september 2017, 20:42
Tilbake