Likestillingsparadokset
Harald Eia
Hjernevask
Programleder
Manusforfatter
Ole Martin Ihle
Oppdatert:
Publisert:
Vi har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Skyldes det forskjellsbehandling eller biologiske forskjeller mellom kjønnene?
Nylig nedsatte likestillingsminister Audun Lysbakken et utvalg som skal stake ut retningen for en ny norsk likestillingspolitikk. Et av problemene det såkalte Skjeie-utvalget skal ta for seg, er det som kalles det norske likestillingsparadokset. Selv om Norge troner øverst på FNs likestillingsindeks, har vi nemlig et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og særlig synes skillet å gå mellom såkalte tekniske og sosiale yrker. Til tross for en rekke tiltak for å rekruttere kvinner til mannsyrker og vice versa, har forandringene de siste tiårene vært små. «Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet i Norge, med noen viktige unntak, er forbløffende stabil», konkluderer NOU-rapporten Kjønn og lønn fra 2008.
Fra naturens side
Men er egentlig denne ubalansen mellom kjønnene et bevis på manglende likestilling? Hva hvis jenter og gutter har litt ulike interesser fra naturens side og derfor velger forskjellig? Det høres plausibelt ut, men slike teorier har få støttespillere blant norske politikere og kjønnsforskere. Selv om de færreste av dem bestrider at det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene, synes det å være en utbredt oppfatning at evolusjonen har stoppet opp ved halsen. Slagordet til Regjeringens Handlingsplan for likestilling i grunnskole og barnehage fra 2008 er talende: Ola=Kari=Sant.
Fra miljø
Tanken som ligger under norsk likestillingspolitikk synes å være at kjønnsforskjeller ikke kommer innenfra, men fra miljø rundt oss. «Tror vi at dette bare skjer helt av seg selv? At vi ikke er påvirket av noe? At vi er født omsorgsarbeidere når vi er kvinner og født industriarbeidere som menn?» spurte Ingunn Yssen i en debatt om likestillingsparadokset på NRK 4. februar i år. «Det er klart vi blir påvirket til å ta disse valgene, og det gjør vi da fra prinsessestadiet og ut over.» Du har hørt det før: Foreldre behandler gutter og jenter forskjellig, mens leketøysindustrien og populærkulturen konsoliderer kjønnsrollene, jenter får dukker, gutter biler etc.
Likere
Dersom denne teorien var riktig skulle man imidlertid kunne forvente at et likere miljø ville gjøre gutter og jenter likere. Men det er ikke alltid tilfelle. Internasjonale spørreundersøkelser viser at menn over hele verden er mer interessert i å jobbe med tekniske yrker enn kvinner, mens kvinner overalt er mest interessert i å jobbe med sosiale. Og det rare er at kvinner ofte blir mindre interessert i å jobbe innen tekniske fag jo mer likestilt landet blir.
Medfødte forskjeller
At jenter og gutter behandles forskjellig er heller ikke noe egentlig bevis for at det er behandlingen som skaper kjønnsforskjellene. Det kan like gjerne være at foreldre så vel som leketøysindustrien responderer på medfødte forskjeller. Flere psykologiske studier viser at gutter og jenter mellom ni måneder og to år foretrekker å leke med de lekene som er typiske for deres eget kjønn, selv om disse barna er så små at de ennå ikke greier å skille mellom jente— og gutteleker når de blir spurt.
Testosteron
Psykologer kan også fortelle at jenter overalt gir mer blikkontakt fra de er små, og har en raskere språkutvikling enn gutter. Gutter har på sin side en tregere sosial utvikling, men gjør det bedre i såkalte mentale rotasjonstester. Flere studier kan også bekrefte at disse egenskapene ikke bare er noe som flyter rundt i en tåke vi kaller kultur, men faktisk har et biologisk fundament.
I fosterlivet utsettes gutter for dobbelt så mye testosteron som jenter, og de barna som får mer testosteron i mors liv viser seg å bli mer maskuline i sine interesser: De er mer opptatt av «ting», og er mindre sosiale enn dem som har fått lave nivåer. Det samme gjelder jenter med AGS-syndrom, som har blitt utsatt for unormalt høye testosteronmengder prenatalt.Avfeid
Slike forskjeller vil åpenbart kunne være relevante for å forstå det norske likestillingsparadokset, men i offentlige utredninger nevnes biologi sjeldent med et ord. Når vi har intervjuet politikere og kjønnsforskere til TV-serien Hjernevask, har denne typen funn også blitt avfeid som uinteressante eller feilaktige. På den ene siden synes avvisningen å bunne i frykt for biologisk determinisme.
Der kulturen kan endres er biologien skrevet i stein, tenker man. Dette er imidlertid ikke helt sant. Selv om biologien kan påvirke våre handlinger, dikterer den ikke adferd og opererer på ingen måte upåvirket av miljøet. Dersom man ønsker å endre på kjønnsbalansen i arbeidsmarkedet kan kjennskap til ulike biologiske disposisjoner hos kvinner og menn, og hva som trigger dem, derfor være nyttig kunnskap.
Misforståelse
På den annen side synes avvisningen å handle om en frykt for at biologiske kjønnsforskjeller vil kunne legitimere forskjellsbehandling. «Biologiske forklaringer handler om at kvinner burde bli ved sin lest,» skrev sosiologen Hannah Helseth i en kommentar i Klassekampen 27. desember 2008, etter at hun hadde blitt intervjuet i forbindelse med researchen til Hjernevask. Dette er også en misforståelse. Biologiske forskjeller sier kun noe om hvordan verden er, ikke noe om hvordan den bør være. (Dette til forskjell fra kristen kreasjonisme, hvor medfødte kjønnsforskjellene oppfattes som et uttrykk for Guds plan.)
Født like
Å tviholde på forestillingen om at gutter og jenter er født like kan også få uheldige konsekvenser, og kanskje særlig for kvinner, i det det kan føre til at de presses til å ta valg som strider med deres egentlige interesser. Fordi mannen ikke er undertrykket, oppfattes hans valg som mer genuine og autentiske. Det er derfor forventet at kvinner må nærme seg menn for at målet om full likestilling skal nås.
Full likestilling
Skjev arbeidsdeling blir i dette bildet et tegn på manglende likestilling, og kvinners egne valg reduseres til et uttrykk for påvirkning og press. Men kanskje er det omvendt. Kanskje tar Ingunn Yssen feil. Dersom kvinner og menn er forskjellig fra naturens side, kan det tenkes at skjev arbeidsdeling faktisk er et uttrykk for at kvinner velger mer i tråd med sine naturlige interesser. Stikk motsatt av hva de fleste synes å tro, kan det hende likestillingsparadokset i virkeligheten er et bevis på at vi er i ferd med å oppnå full likestilling i Norge.
Informasjon fra:- https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/nAKo5/Likestillingsparadokset