Hvilke fortellinger skaper mannlige sykepleierstudenter om seg selv og yrket de skal tre inn i? Hvordan møter norske jordmødre kvinner som er omskåret og som skal føde? Gjør det noe at etnisk norske fysioterapistudenter legger så mye vekt på egentrening, når det ikke er en type kompetanse som kreves for å bli tatt opp på studiet?

 

Dette er blant spørsmålene som tas opp i den nye antologien Profesjon, kjønn og etnisitet (Anne Leseth og Kari Nyheim Solbække, red.). Gjennom et kulturanalytisk blikk vil boka synliggjøre sammenhenger mellom kjønn og etnisitet som forskjeller som får betydning i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse.

– Vi vil kaste lys over kulturelle tradisjoner som er nedfelt i profesjonell praksis og utdanning i et utvalgt av norske kontekster, og som sjelden gjøres til gjenstand for refleksjon, sier førsteamanuensis Anne Leseth ved Senter for profesjonsstudier, HiOA.

Hva sier slike tatt-for-gitt-heter oss om det typisk norske ved profesjoner? Og hvilke typer uformelle inklusjons- og eksklusjonsprosesser kan identifiseres i noen av velferdsstatens profesjoner?

Empiri

– Boka er et empirisk bidrag til profesjonslitteraturen, sier Leseth.

Gjennom bokas ti kapitler møter vi for eksempel mannlige sykepleierstudenters håndtering av stetoskop og vaskeklut, vi kan lese om mannlige dataingeniører som mener at det «å kødde» med datamaskinen er en bestemt form for guttekompetanse som er viktig for en dataingeniør, vi får høre om fysioterapeuters treningskultur og om profesjonsdilemmaer hos jordmødre, helsesøstre og sykepleiere med ulik etnisk bakgrunn. Et av kapitlene trekker også opp to sentrale teoretiske diskusjoner, feminisme og multikulturalisme, for å kaste lys over bokas empiriske tematikk.

Hva skjer ute i praksis? Hva handler møtene på helsestasjonen om? På hvilken måte får jordmødres forestilling om «kulturforskjeller» konsekvenser for behandlingsvalg av ikke-etnisk norske pasienter?  

– Gjennom empiriske undersøkelser ønsker boka å reflektere over implisitte og ofte utematiserte sider ved profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse som kan få konsekvenser for inklusjon og eksklusjon i møte mellom profesjonelle og mellom profesjonelle og klienter, sier Leseth.

Kulturanalyse

Boka har et overordnet kulturanalytisk perspektiv. Dette betyr blant annet at bokas bidrag deler en oppfatning av kultur forstått som verdier og væremåter som former folks forestillinger, profesjonsvalg og profesjonelle praksis. Kultur er med andre ord ikke bare noe mennesker har, men også noe de er, gjør og kan. Begreper som identitet, handlemåte, ferdigheter og kompetanse rommer med andre ord en slik kulturforståelse. Kulturanalyse kjennetegnes også ved tverrfaglighet og metodepluralisme, og dette er også noe som beskriver variasjonen i boka.

Velferdsstaten

– Den norske velferdsstaten er ramme for boka, sier Leseth.

 – Vi tenker oss at velferdsstaten er en særegen ordning hvor både inklusjon og ekslusjon er satt i system på bestemte måter. Vi mener helse- og sosialfaglige profesjoner er et velegnet sted å undersøke dette. Noen av grunnene til dette er at disse profesjonene er utøvere av velferd og at velferdsstaten er avhengig av at det rekrutteres nok kvalifisert personell hit, og fordi helse- og sosialfaglige profesjoner er viktige arenaer for integrasjon i den norske velferdsstaten.

 

Etnisitet og kjønn

– Vi var opptatt av spørsmål som: er forestillingene om kjønn også kulturelle? Er etnisitet også kjønnet? Både kjønn og etnisitet er sentrale differensieringsmekanismer i alle samfunn. Dette er faktorer vi vet det legges vekt på i det flerkulturelle Norge, sier Leseth.

I denne boka er etnisitet og kjønn aspekter ved identitet og ikke kategorier som er adskilte. Etnisitet handler om måter folk organiserer seg sosialt på.

– Etnisitet i denne sammenhengen er minst like mye etnisk norskhet som andre typer etniske bakgrunner. Etnisitet sammenfaller med samfunnets forestillinger om profesjonsidentitet, for eksempel at en sykepleier er en etnisk norsk kvinne.

Underliggende ideer

– Vi har ønsket å studere de underliggende ideene i samfunnet om hvem som rekrutteres til hvilke profesjoner. Mange har en forestilling om at en dataingeniør er en mann med asiatisk bakgrunn, men er det virkelig slik? Og hvorfor er det en differensiering mellom etniske norske sykepleiere  på sykehus og ikke-etnisk norske sykepleiere i eldreomsorgen?

Likestillingsparadoks

– Kjønnsaspektet refererer både til kvinner og menn og til samhandlingen mellom dem, sier Leseth.

Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, til tross for stort fokus på likestilling og inkludering. Dette mønsteret beskrives gjerne som det norske likestillingsparadokset. Det er også tegn som tyder på at vi er i ferd med å få en konsentrasjon av etniske minoriteter i spesielle deler av arbeidsmarkedet.

– Men gjør det noe at sykepleierutdanningen primært tiltrekker seg etnisk norske kvinner? Og spiller det noen rolle om de fleste dataingeniører har asiatisk bakgrunn? Dette er spørsmål vi mener det er svært viktig å stille, sier Leseth

Informasjon fra:-   https://www.hioa.no/eng/Aktuelle-saker-fra-2011/Profesjon-kjoenn-og-etnisitet