– Det er bare tull at vi har full likestilling

Kroppspress, sjikane og diskriminering i arbeidslivet gjør at unge jenter og kvinner mangler frihet i Norge anno 2014, mener LO-lederen.

Kristiansen har gått i bresjen når venstresida nå vil riste frihetsbegrepet ut av høyresidens hender. Kristiansen sier det er særlig de unge jentene som trenger en moderne frihetskamp.

– Det er selvsagt bare tull at vi har full likestilling i Norge ennå, selv om vi har kommet en lang vei. Kvinner diskrimineres fortsatt i arbeidslivet, de utsettes­ oftere for sjikane og seksualisert­ truende framferd, mange ­opplever vold i nære ­relasjoner, og særlig unge jenter opplever et umenneskelig kroppspress, sier Kristiansen til Vårt Land.

Perfektideal

Nylig viste en NOVA-rapport at en av fire jenter i 10. klasse hadde depressive symptomer. Andelen hadde økt bare siden år 2010.

– De sliter med å takle press og møte perfektidealet, og opplever samtidig at det er tabu å snakke om det, sa generalsekretær Janne M. Sukka i Kirkens SOS til Aftenposten.

Samtidig fortalte den kjente­ artisten Lene Marlin at hun hadde forsøkt å begå selvmord.

«Det er egentlig rart. Hvordan man går fra å leve livet sitt for seg selv til plutselig å innse at man lever det for andre. ­Etter deres forventninger, ­deres drømmer. Hvor lett man selv forsvinner i andres krav. Hvor lett man lever andres liv» skrev Marlin.

LO-leder Gerd Kristiansen mener friheten til de unge jentene heller ikke vil bli stor i voksen alder, hvis de lener seg til mannen:

– Det er fortsatt sånn at veldig, veldig mange kvinner på grunn av lav lønn og/eller at de går i deltidsstillinger, ikke er i stand til å brødfø seg selv og sin familie. Det er en grunnleggende frihet som mange kvinner ikke har. Mange av dem savner den kanskje heller ikke, så lenge de har en mann som forsørger familien økonomisk. Men den dagen kan komme at han går ut døra, og hvor står man da? spør Kristiansen.

Valgets kval

I Vårt Land lørdag­ sa sosiolog Gunnar C. ­Aakvaag at frihet og lykke ikke fulgte hverandre. De fleste av oss kan fint velge i jobber, ­yrker, livssyn og partnere. Men fri­heten er krevende for oss.

Vi lever alltid i skyggen av alt vi potensielt kunne gjort, men som vi valgte bort i det vi bestemte oss for noe annet, påpekte­ Aakvaag.

– Hva mener du at vi bør styre våre valg etter, Gerd Kristiansen?

– Jeg vil ikke sette meg til overdommer over folks personlige valg. Men hvis jeg skal si én ting, må det være å understreke betydningen av å kunne stå på egne bein som menneske. Å ha en egen inntekt, kunne brødfø­ seg selv, slik at du har ­reelle valgmuligheter. Men dette­ er også et politisk spørsmål. Det er en samfunnsopp­gave å sikre at alle har adgang til disse fri­hetene. Det er derfor vi har kjempet dem fram sammen. Ikke for at hver og en skal måtte kjempe kampene på nytt, alene.

Kidnapping

Da LO-lederen holdt 1. mai-talen på Youngstorget i år, anklaget hun høyresiden for å ha forsøkt å kidnappe frihetsbegrepet. Hun mener høyre­siden har gjort frihets­begrepet til et skalkeskjul for å forsvare dem som sitter godt i det:

– Høyresiden har gått imot nær sagt hver eneste frihetsreform i vår historie, demokratiske reformer så vel som økonomiske og sosiale reformer. Nå forsøker de igjen å selge inn økt frihet for markedet, økt frihet for eierne og sjefene, som om det betød økt frihet for den enkelte. Det er ikke tilfellet. Det er tvert imot.

Selv hevder hun at det er arbeiderbevegelsen som har kjempet frem økt frihet for folk.

– LO har sikret at arbeidsfolk i Norge skal slippe å stå med lua i hånda på sjefens kontor. ­Eller for den saks skyld hos bank­sjefen, den dagen de vil stifte bo.

– Hvilken frihet mener du nordmenn savner i dag?

– Generelt tror jeg det er riktig å si at nordmenns frihet er stor. Men så er det enkelte grupper, som til sammen blir mange individer, som ikke nyter den samme friheten som oss andre.

– Hvilke grupper trenger mer frihet?

– For å begynne med den største: Kvinner. Dernest personer med funksjonsnedsettelser. Deres frihet er ofte begrenset av funksjonsnedsettelsen, naturligvis, men dermed også av vår manglende evne eller vilje til å gi dem effektiv støtte. Så kan vi nevne etniske minoriteter. Diskriminering på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i det sosiale liv er frihetsberøvelse.

Rammer friheten

Kristiansen tror ikke det er noen bestemt enkeltfrihet som er under press i Norge i dag. Men hun mener effekten av den blåblå politikken kan risikere å ramme de økonomiske betingelsene som påvirker friheten. Forslagene som regjeringen har fremmet, særlig om økt bruk av midlertidige ansettelser, er et skritt i retning av det som har skjedd i Europa ellers, mener Kristiansen.

– I mange europeiske land hadde man fram til for få år ­siden hadde velfungerende ­arbeidsmarkeder der arbeids­takerne hadde faste stillinger med lønninger som sikkert ­varierte, men som stort sett kunne­ brødfø en familie. ­Nærmest over natta ble dette snudd på hodet, dels gjennom politiske vedtak, og forsterket gjennom finanskrisen.