Oslofeltet
Introduksjon
For rundt 300 millioner år siden dannet Nord-Amerika, Grønland og Skandinavia et nordlig kontinent som hang sammen med et stort sørlig kontinent. Disse dannet tilsammen et kjempekontinent som strakte seg nesten fra Sørpolen til Nordpolen.
Norge lå nær ekvator og hadde et varmt og tørt, ørkenliknende klima. Rød ørkensand ble avsatt i Asker og i Skiens-området. Der fantes det også oaser med høye, bartre-liknende vekster (Cordaites) og kjerringrokk-trær (Calamites). Disse omkranset innsjøer og stilleflytende elver.
Øyenstikkere hadde vingespenn på over en halv meter på den tiden.
Jordskorpa revner!
Krefter i jorda startet med å rive og slite i jordskorpa og forsøkte å splitte opp Norge i to deler. Slik ble Oslo-riften dannet.
Jordskorpen som revnet bestod av opptil 1700 millioner år gamle, foldede og båndede gneiser.
Over disse var det gjennom tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur (for ca. 540 til 420 millioner år siden) blitt avsatt et 3000 meter tykt lag med slam, sand og kalk, kalt kambrosilur-sedimentene.
Oslo-riften tippet skjevt ned i dypet
Oslofjord-området sank med ca. 4 km i forhold til fastlandet i Østfold. Det var mindre, trinnvise innsynkninger i form av såkalte trappeforkastninger, i Brevikområdet i sørvest.
Grunnfjellsgneiser (forgrunn) og kambrosilur- sedimenter (bak). Øvest til høyre i profilet er en tidlig, lys Oslo-rift gang, kalt mænaittgang (pil)
Trappeforkastninger ned mot bunnen av den Østafrikanske rift (mot høyre). Foto: Odd Nilsen