Ivar Aasen

Ivar Aasen



Aasen.jpgSkrevet av Marie Ellefskås, Line Espe og Mari Charlotte Øien Harr

Ivar Aasen var en norsk nasjonalromantiker, født 5. august 1813. Aasen var en språkforsker og dikter, men han er kanskje mest kjent for å være ”nynorskens far”. Han forsket på norske dialekter, og er skaperen av det nynorske skriftspråket (som på hans tid ble kalt landsmål).



På 1800-tallet hadde ikke Norge et eget skriftspråk, og flere og flere nordmenn begynte å se på det som et problem. Et eget skriftspråk ville være et viktig symbol på Norges selvstendighet, og et avgjørende tegn på at nordmenn skilte seg fra danskene. Aasen hadde i tillegg flere nasjonale og sosiale grunner for at landet skulle få et selvstendig språk som skulle bygges på overleverte hjemlige dialekter. Aasen mente at det var ille at eliten så ned på folkemålet og bondekulturen, og han ønsket at målreisingen skulle øke den språklige og kulturelle selvtilliten i allmennheten. Det å skape et nytt norsk språk var en del av en større kulturreising der en større høykultur skulle bygges på en mer folkelig grunn.

Han hadde fire prinsipper for Landsmål-normalen: systemet fra de ulike dialektene skulle komme til uttrykk, sammenhengen mellom ord og opphav skulle komme klart frem, det skulle være en likhet mellom dansk, dansk-norsk og svensk, og normen skulle være fast. Det var altså dette Aasen la vekt på da han dannet det nynorske skriftspråket. I Prøver af Landsmaalet i Norge (1853) skriver Aasen i forordet at de beste dialektene fantes i Hardanger, Voss og Sogn, mens ”de nordenfjeldske dialekter er blant de slettere eller mer forvanskede”. Samtidig ble dialektene på Sør-Østlandet og langs skagerrakkysten ikke tatt like mye i betrakting, ettersom disse var mer danskpåvirket.

Ivar Aasen har i ettertid fått kritikk for å ha laget det nynorske skriftspråket på et rettskrivningsnivå som er for vanskelig for allmennheten. De siste tiårene har det nynorske skriftspråket blitt mer liberalt, med godkjennelse av ord som Aasen så på som unorske.

Skrevet 30.01.2012

Litteraturliste:

Bildekilde:
Sist endret: fredag, 24. oktober 2014, 16:03