Men dialektene ville ikke forsvinne

“Illustrasjon: Jon Solberg”

Tidligere språklige skiller på Østlandet er i ferd med å viskes vekk. De store dalførene som Hallingdal, Numedal og Østerdalen gjennomgår store språklige forandringer, og dialektene jevner seg etter hvert ut i retning av en østlandsk lik den som blir snakket i sentrale oslofjordområder.

Men dialektene forsvinner likevel ikke. Nye regionale talemål kommer til, og viser at dialektene fortsatt står sterkt i Norge. - For 15 år siden trodde vi at dialektene kanskje ville forsvinne. Teorien var at de sterke impulsene som ungdommen fikk fra TV, video og radio på sikt ville føre til et felles talemål i landet, sier Gunnstein Akselberg, førsteamanuensis ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. Han er prosjektleder for det nasjonale forskningsprosjektet “Talemålsendring i Noreg” som samler forskere og hovedfagsstudenter fra hele Norge.

Gatespråket vinner

- Selv om mediene påvirker personers ordtilfang, så viser det seg at det er toveiskommunikasjonen som er avgjørende for utviklingen av språket, ikke enveiskommunikasjon, sier Akselberg. Han forteller videre at i Danmark er det “lavspråket” eller “gatespråket” i byene som sprer seg til regionene, og ikke nødvendigvis “vestkantspråket”, som mange tror. - Det samme ser vi en tendens til i Norge. De regionale dialektene utvikler seg til en blanding av trekk fra byspråk, tidligere dialektformer og helt nye språkformer, mener Akselberg.

På Vestlandet er ikke regionaliseringstendensen like sterk som på Østlandet, men enkelte særtrekk som for eksempel den bergenske skarre-r-en, ser en får stadig større utbredelse på Vestlandet og Sørlandet. - En teori går faktisk ut på at skarre-r-en ikke kommer til å stoppe før den når språkområder med blant annet tykk l, sier Akselberg. På Vestlandet står likevel mange dialekter sterkt. Språkforskeren fra Voss, som har eget språkprogram på NRK Hordaland, viser blant annet til sin egen hjembygd. - Det viser seg at vossingene, selv om bygden ligger en time med tog fra Bergen, har et mer selvbevisst forhold til egen kultur og språk enn mange andre bygder. Det samme ser en i Sogndal, mens kystkommuner i nærheten av Bergen, som Sund og Fjell, har langt flere trekk av bergensk. Faktisk ser en familier der den ene av søsknene snakker bergensk og andre snakker bygdemål, eksemplifiserer Akselberg.

Hentet fra:- http://forskning.no/kulturhistorie-sprak-sosiologi/2008/04/men-dialektene-ville-ikke-forsvinne

Men dialektene forsvinner likevel ikke. Nye regionale talemål kommer til, og viser at dialektene fortsatt står sterkt i Norge. - For 15 år siden trodde vi at dialektene kanskje ville forsvinne. Teorien var at de sterke impulsene som ungdommen fikk fra TV, video og radio på sikt ville føre til et felles talemål i landet, sier Gunnstein Akselberg, førsteamanuensis ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. Han er prosjektleder for det nasjonale forskningsprosjektet “Talemålsendring i Noreg” som samler forskere og hovedfagsstudenter fra hele Norge.

Gatespråket vinner

- Selv om mediene påvirker personers ordtilfang, så viser det seg at det er toveiskommunikasjonen som er avgjørende for utviklingen av språket, ikke enveiskommunikasjon, sier Akselberg. Han forteller videre at i Danmark er det “lavspråket” eller “gatespråket” i byene som sprer seg til regionene, og ikke nødvendigvis “vestkantspråket”, som mange tror. - Det samme ser vi en tendens til i Norge. De regionale dialektene utvikler seg til en blanding av trekk fra byspråk, tidligere dialektformer og helt nye språkformer, mener Akselberg.

På Vestlandet er ikke regionaliseringstendensen like sterk som på Østlandet, men enkelte særtrekk som for eksempel den bergenske skarre-r-en, ser en får stadig større utbredelse på Vestlandet og Sørlandet. - En teori går faktisk ut på at skarre-r-en ikke kommer til å stoppe før den når språkområder med blant annet tykk l, sier Akselberg. På Vestlandet står likevel mange dialekter sterkt. Språkforskeren fra Voss, som har eget språkprogram på NRK Hordaland, viser blant annet til sin egen hjembygd. - Det viser seg at vossingene, selv om bygden ligger en time med tog fra Bergen, har et mer selvbevisst forhold til egen kultur og språk enn mange andre bygder. Det samme ser en i Sogndal, mens kystkommuner i nærheten av Bergen, som Sund og Fjell, har langt flere trekk av bergensk. Faktisk ser en familier der den ene av søsknene snakker bergensk og andre snakker bygdemål, eksemplifiserer Akselberg.