Over 90 prosent av alle erstattede sau og tamrein erstattes på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger hos Fylkesmannen, altså uten at det er dokumentert at rovdyr er tapsårsak.

Til sammen blir det for eksempel gitt rovvilterstatning for rundt 30 000 sau hvert år. Dette er bare 1,5 prosent av alle sauene som slippes på utmarksbeite hvert år. I tillegg er det altså usikkert hvorvidt alle disse sauene faktisk er tatt av rovdyr.

Sau og tamrein

I Norge har vi dermed ingen presise tall for hvor mange husdyr som blir tatt av rovdyr hvert år. I 2003 ble det søkt om erstatning for 53 400 sauer og lam, og gitt erstatning for 31 800. Totalt var 2 300 sau dokumentert drept av fredet rovvilt.

Hvert år slippes rundt to millioner sau ut på beite.

Det samme året ble det søkt om erstatning for 43 200 tamrein, mens det ble gitt erstatning for rundt 10 700 rein. Totalt var det bare dokumentert 512 rovviltskader på tamrein dette året.

Det er rundt 200 000 tamrein i Norge.

Ti prosent dokumentert tatt av rovdyr

Statistikken over erstatningssaker for sau blir til på denne måten: Husdyreierne sender inn en oversikt til Fylkesmannen over hvor mange sauer de mener har dødd på grunn av rovdyr.

I de tilfellene hvor det finnes kadaver, har Statens naturoppsyn (SNO) oppgaven med å oppsøke kadaveret på åstedet og fastlå skadeårsak etter sårmønster. SNO skiller mellom dokumentert og antatt drept av rovdyr.

Fylkesmannen tar for seg tapsmeldingene fra bøndene, sammen med materialet fra SNO. I de tilfellene hvor SNO sier at sauen er dokumentert eller antatt drept av rovdyr, blir det automatisk tildelt erstatning, og i tabellene blir disse sauene ført opp som dokumentert tatt av rovdyr.

Dette utgjør bare ti prosent av sauene norske bønder mottar erstatning for hvert år.

Skjønnsmessig vurdering

Resten er erstatning som blir gitt etter en skjønnsmessig vurdering hos Fylkesmannen ut fra ulike kriterier. Her handler det om dyr som blir borte uten at kadaveret blir funnet igjen.

- Det går på kjennskap til beiteområde, forekomsten av rovdyr, om det har vært rovdyrskader tidligere år, om den enkelte dyreeier har hatt dokumenterte rovdyrskader gjeldende sesong eller tidligere år, eller om det har vært dokumentert rovdyrskade i samme beiteområde, forklarer seniorkonsulent Morten Kjørstad i Direktoratet for naturforvaltning.

- For SNOs kadaverundersøkelser kan man nok stort sett regne med at begrepene “dokumentert og antatt” er faktisk rovviltdrepte sauer. Det dreier seg om et lite antall, sier Yngve Kvebæk i Foreningen våre rovdyr.

- Usikker tapsårsak

- For Fylkesmannens del er det flere spørsmålstegn. For det første kommer saksbehandlers kunnskap og andre subjektive forhold inn i bildet. Som om ikke den personlige dømmekraften er en usikkerhetsfaktor i seg selv, så er selve sannsynlighetsvurderingen et uttrykk for usikker tapsårsak, sier Kvebæk.

- Det blir utøvd en betydelig grad av skjønn i dette arbeidet. Man vurderer om det er mer sannsynlig at rovvilt har forvoldt skade enn at det er andre årsaker til at dyra er borte. Forvaltningen vurderer dette som det reelle tapet på rovdyr. Målet er å erstatte det som tas av freda rovvilt, verken mer eller mindre, sier Kjørstad.

- Det finnes en forskrift som tilsier at man kan erstatte husdyr og tamrein på denne måten uten dokumentasjon. Det er et uttrykk for en usedvanlig og sjelden raushet fra offentlige myndigheters side, sier Kvebæk.

908 eller 34?

- Problemet er at media og alle andre tar for gitt at rovvilt er den faktiske dødsårsak bak de erstattede sauene, eller enda verre: At rovvilt står bak alle tapene som saueeierne melder inn, sier Kvebæk.

Han trekker frem et eksempel hvor det sto i avisa at jerven hadde tatt 908 sau i tre kommuner i Nordland i 2003. I virkeligheten dreide det seg om 908 sauer som bøndene hadde søkt om erstatning for. Deretter vurderte Fylkesmannen søknadene og ga erstatning for 661 sau. SNO dokumenterte bare 34 av disse som jervedrept.

- Media snapper igjen opp dette etter en stund, og da skriver de selvsagt at 661 sauer er drept av jerv. Faktum er at bare 34 sauer er drept av jerv. Resten er synsing, mener Kvebæk.

1,5 prosent av alle sauene

I Norge viser statistikken for sau at det blir sluppet rundt to millioner dyr på beite hvert år. Rundt 130 000 av disse går tapt. Gjennomsnittlig mister altså en norsk bonde 6,5 prosent av alle sauene han slipper ut på beite. De fleste av sauene dør eller blir borte av andre årsaker enn rovdyr. Det kan være årsaker som sykdom, brudd eller forgifting.

Det blir gitt rovdyrerstatning for rundt 30 000 sau hvert år. Dette er 1,5 prosent av alle sauene som blir sluppet ut på beite.

Som nevnt er det en enda mindre andel som faktisk er dokumentert tatt av rovdyr. Uansett - 1,5 prosent av alle sauene som slippes er ikke noe stort tall, og tross alt blir det delt ut erstatning. Kanskje ikke så rart at skytingen av store rovdyr møter mye motstand.

0,12 prosent er dokumentert drept av rovdyr

I erstatningsoppgjøret for 2003 ble det gitt erstatning for nesten 31 800 sauer, eller nesten 25 prosent av det totale tapet på litt over 130 000 sauer. Bare 2 300 var faktisk dokumentert tatt av rovdyr.

Dette tilsvarer ca 1,8 prosent av det totale tapet, eller 0,12 prosent av det totale antallet sau som ble sluppet det året.

Det er imidlertid rimelig å anta at mange av sauene det ble gitt skjønnsmessig erstatning for, faktisk var tatt av rovdyr. Det ville være vanskelig å dokumentere dette i ethvert tilfelle.

Hva er drivkraften?

En ny internasjonal studie konkluderer med at effekten rovdyr har på buskap er liten, og studiens forfatter sier vi faktisk ikke har god nok informasjon om dette til å i det hele tatt si at det er noe problem. Du kan lese mer om dette i saken Rovdyrangrep er mindre viktige.

En undersøkelse av nordmenns holdninger til rovdyr viser at det ikke først og fremst er effekten rovdyra har på buskapen som er drivkraften bak konflikten mellom mennesker og rovdyr.

Andre konflikter, som for eksempel spenningsforholdet mellom by og bygd, er viktigere. Dette kan du lese mer om i saken Holdninger til rovdyr i Stor-Elvdal.

Ny erstatningsordning

Det skal nå utredes et nytt system for erstatningsordningen hvor bøndene får en stor del av erstatningen før skaden er skjedd. Det vil si at de vil få erstatning for i det hele tatt å ha buskap i områder med rovdyr, uavhengig av om det har skjedd skade eller ikke. I tillegg vil det fortsatt bli gitt skjønnsmessig erstatning for udokumentert tap.

Det vil kanskje motivere mer til å forebygge rovdyrskade på buskapen, for dersom bonden ikke har en eneste skadet sau, får han alle sauene i behold i tillegg til rovdyrerstatning på toppen. Det er ikke klart om forslaget skal innebære at erstatningen skal være større jo flere rovdyr det er i området - i tilfelle ville det kanskje begrense konflikten ytterligere.