Hanseatene i Norge
Hanseatene i Norge
og
Informasjon hentet fra:- http://www.olhov.net/hansa.htmldet hanseatiske kontor i Bergen.
HomeHansa.: Dvs. en skare væpnede menn. Benevnelse hansa dukker opp i dokumenter fra England, Flandern og tyske handelsbyer på begynnelsen av 1100- tallet, hvor kjøpmennene organiserte seg i hver sin " Hanse ".
Hanseatene dukket opp i Norge med sine varer tidlig på 1100- tallet. De breie og rommelige overdekkede koggene egnet seg mye bedre som handelsfartøyer enn de nordiske langskipene og fortrengte disse fullstendig i løpet av hundreåret. Dette er ingen forklaring til at hanseatene kunne få så dominerende stilling som handelsfolk, der var nok organiseringen og ikke minst finansieringen den avgjørende faktor, men koggene egnet seg lite i tøft farvann og var knappest nord for Bergen som også ble hanseatenes base i Norge. Nå kom det riktignok et forbud for Hanseatene mot å bevege seg nord for Bergen, men det var nok ikke avgjørende for dem. De tok jo lite hensyn til lover som ikke gikk i deres favør, og med monopol på tørrfiskhandelen passet Bergen glimrende som base. Selgeren fikk bryet med å komme til kjøperen.
Til Norge førte de i første rekke korn fra Pommern og salt fra Lüneburg, men også øl og mere eksotiske varer som silke, smykker og ikke minst vin.Ut av landet førte de tørrfisk, saltsild, selspekk, tran, pelsverk og tømmer. Hanseatene organiserte handelen nærmest på kommisjonsbasis hvor den enkelte kjøpmann overlot salget og utførselen til faktoriet eller kontoret. Dette krevde bokføring, kontrakter, langsiktig kreditt, lagerplass, mannskap til å handtere godset og bevæpning av fartøyene mot sjørøvere. Dette førte til at der de etablerte "kontoret" ble det en betydelig pengemengde i omløp og en magnet på norske og utenlandske håndverkere og andre tjeneste- ytere. Man kan jo tenke seg aktiviteten på Bryggen i Bergen med nordlandsjekter, englandsfarere og hansa- kogger som laster og losser, handtering av all slags gods i tønner og bunter, husbygging, akkedering, skrik og skrål, og der det er penger i omløp kommer det behov til bevertning og forlystelser. Serverings- og skjenkesteder grodde opp og det hele utartet seg så mye at kong Sverre grep inn og fikk stanset trafikken i 1186. I sagaen siteres en tale han holdt i Bergen samme år.:" Vi vil takke alle engelske menn, fordi de er kommet hit, de som har brakt med seg hvete og honning, hvetemel eller klede. Vi vil også takke alle de menn som har flyttet hit lerret eller lin, voks eller kjeler. De menn vil vi også nevne med vennskap som er kommet fra Orknøyene eller Hjaltland eller Færøyene eller Island, og alle de som har brakt hit til dette land alle de ting som ikke kan unnværes og som dette land har nytte av. Men de tyske menn som har kommet hit i stor mengde og med store skip, vil flytte herfra smør eller skrei - og av den utførsel kommer stor landskade - i stedet kommer det vin som folk har gitt seg til å kjøpe, både mine menn, bymenn og kjøpmenn. Av dette kjøp er det kommet meget ondt og ikke noe godt. Mange har for den saks skyld mistet livet, noen lemmene. Noen bærer mén av det for hele levetiden, andre har lidt skam, er blitt såret eller banket, og dette kommer av for meget drikk. Disse sydmennene skylder jeg stor utakk, og hvis de vil beholde liv eller gods, får de straks fare bort herfra. Deres ærend har vært lite til tarv for oss eller vårt rike."Dette var nokså harde ord og ikke lite urettferdig, for de tyske kjøpmenn tvang vel ikke vin i sine kunder og mange formuer ble skapt, særlig blandt væreierne nordpå. En annen ting var at tyskerne ga kreditt på varene de solgte med pant i fremtidige leveranser, og dette var med på å stabilisere prisene ved godt eller dårlig fiske. For Bergen som by kan det vel ikke herske tvil om at hanseatene var med på å gjøre den til den største og mest utadvendte og internasjonale av de norske byene, noe den har beholdt i ettertid. Sverre greide jo heller ikke påføre dem noe varig tap og Hansaens styrke og makt bare økte i landene rundt Nordsjøen og Østersjøen de følgende år.
Tyske håndverkere, særlig skomakere som etablerte seg i Bergen i et betydelig antall, brakte til landet nye kunnskaper og teknikker, med større krav til råvarene og garvemetodene og i det hele var dette med på å berike byen og samfunnet.
Innad i Hansaen var det streng kustus og kjøpmennene måtte gå gradene fra å skure gulv og være løpegutter, og det vanket godt med pryl og kagstrykning. Etterhvert kunne de avansere til "Schutenjungen", de passet da på lageret og skutene, og de ekstra nidkjære ble geseller etter å ha avlagt eksamen. Kjøpmennene ble utvalgt av de mest iherdige av gesellene, og han måtte bo et visst antall år i byen og kunne ikke gifte seg.
Østafjells var nok aktiviteten atskillig mindre og begrenset seg den første tiden til Tunsberg, og til Oslo først etter at denne hadde blitt hovedstad. Dette henger vel sammen med at næringsgrunnlaget var mer ensartet og med begrenset tilgang til råstoff og varer for utførsel. Oppsvinget for handelen i Viken kom først med den økende etterspørselen etter tømmer og plank.
I tiden etter svartedauen, da Valdemar Atterdag prøvde å begrense hanseatenes privilegier, beviste de hvem som hadde makten ved å brannskatte og hærta Viken både øst og vest, renne den norske leidangshæren i senk og innta Helsingør og Skanør i Øresund. Dette var i året 1368 og i årene som fulgte var de enerådende helt til dronning Margrete fikk til begrensninger i deres makt og privilegier. De var jo mest interessert i gode og stabile forbindelser til myndighetene der de drev handel og jenket seg sikkert etter dronningens ønsker og krav.
Hansaens velmaktsdager var på 13- og 1400- tallet og de fikk først reell konkuranse utover på 1500- tallet, da i første rekke av hollenderne som var glimrende skipsbyggere og sjøfolk og som hadde med seg eksotiske varer fra fjernere farvann. En annen medvirkende årsak til stagnasjonen og tilbakegangen var de stadige krigene og en del uheldige allianser, som støtte til danskene under den svenske ekspansjonen, utkastelsen fra England og sperringen av Schelde som la hele det viktige Flandern i bakevja.
Kontoret i Bergen besto dog utover på 1600- tallet, også etter at Hansaforbundets oppløsning i 1630 og opphørte ikke før i 1760- årene da de siste av gårdene ble avhendet til norske borgere.