Jannike Hellem

Oppgave:
Gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen. Fikk den betydning for næringsutviklingen – og de sosiale forhold i Norge? Og hvordan?

Gjennom den industrielle revolusjonen fikk Europa et meget stort økonomisk og teknologisk overtak på resten av verden. 1750 var et år som hadde stor betydning for menneskene som levde da og påvirker oss enda den dag i dag. Den industrielle revolusjonen begynte, og den begynte i Storbritannia. Men hva er egentlig en industriell revolusjon? En definisjon som jeg synes passer bra er at virksomheten som drives i fabrikker, verksteder eller hjemme hos arbeideren, som enten går ut på reparasjonsarbeid eller mekanisk, kjemisk eller for hånd å fremstille nye produkter av råstoffer og mellomprodukter. Det handler om overgang fra et jordbrukssamfunn til industri og urbanisering, fra håndverk og muskelkraft til fabrikker og maskinkraft. Alt dette medførte også et mer klassedelt samfunn hvor spesielt arbeiderklassen, men også middelklassen vokste sterkt.

En ny energikilde som ble tatt i bruk var steinkull. Kullene ble brukt til å smelte jernmalm på en mer effektiv måte, slik at flere fikk tilgang på jern. Det solide jernet kunne erstatte tre som ble brukt i maskiner som oppfinnelsen dampmaskinen. Hovedsak så ble det brukt til å pumpe vann ut av gruver, men nå brukte de det som motorer som i skip og lokomotiv. Menneskene jobbet hardt, og når slike nye oppfinnelser oppsto avlastet det litt av arbeidet til menneskene samt dyr. Men industrien skapte problemer for seg selv. Kull som vi vet er ikke en fornybar ressurs og hadde høy forurensning. Dette startet jo på 1700-tallet og vi kan jo sammenligne det med problemene i den tiden vi lever i nå.
Hovedtingen som alle kjennetegner den industrielle revolusjonen var jo fabrikkene og arbeidsplasser som kunne ha flere hundre arbeidere. Bøndene hadde regulerte arbeidstider som var avhengig av vær og vind. Men i fabrikkene var det klokka som bestemte – og det kan vi jo se tydelig i dag også! Fra Storbritannia spredte den seg til Europa og til USA.

Industrien kom ikke til Norge før i 1840 årene – altså 140 år etterpå. I Norge på denne tiden bodde det neste 900 000 mennesker i Norge, og folketallet steg raskt i de følgende årene. Grunnen til denne veksten starter så tidlig er at barnedødeligheten gikk ned, og vi kan spørre oss selv hvorfor barnedødeligheten gikk ned? Det er jo fordi levekårene for folk flest ble bedre.  Norge er jo kjent for poteten og den kom på slutten av 1700- tallet. Salt sild og potet er vell kjent for mange familier som enda lever i dag. Sild og potet var billig mat, og fisk er sunt. De kunne også stå for fiskinga selv så lenge de hadde en båt. Om de viste at fisk hadde gode råvarer og gjorde dem motstandsdyktig mot sykdommer? Fisken kunne de jo fiske selv, for det var ikke store butikker som det er i dag hvor vi kan gå og kjøpe diverse.

Norge er et land med grønne skoger som ligger langs den norske kysten som vi sier. Norge hadde store ressurser, derfor var folk nesten som nomader som flyttet fordi bondesamfunnet ble presset til det ytterste, slik var det vanskelig å sysselsette flere. Langs kysten og i byene så mange muligheten til arbeid som fiskere, industriarbeidere eller sjøfolk. Dit gikk flyttelassene fra innlandet. Kristiania er jo en kjent plass, og der kan vi tydelig se at samfunnet var i endring. Folketallet vokste fra 9000 til 30 000 på 55 år. De ble en moderne hovedstad. Mange familier flyttet til Nord-Norge. Finske innvandrere i nord ble kalt kvener i Norge. I 1825 la seilskuta Restaurationen ut fra Stavanger med kurs for New York. Du har kanskje sett et program som gikk på tv Norge som het, alt for Norge? Det var folk som hadde slektninger i Norge, og de kjempet om å få møte dem. Det var jo nettopp fordi utvandring fra Norge skjedde til USA. For noen bosatte jo seg der, mens andre dro. Så derfor kan vi si at noen er Norsk-Amerikanske. For det lever Amerikanere som ikke vet at de har norsk slekt.

Push mekanismen var at jodmangelen og dårlige levekår i hjemlandet presset nordmenn og andre europeere til å utvandre. Det motsatte av push mekanismen var pull mekanismen som trakk innvandrerfamilier til USA. Store landområder var billig der. Homestead act i 1862 var en lov som gjorde at amerikanske statsborgerskap, fikk 640 mål med jord nesten gratis. Men vilkårene var at de bygde et hus på om lag 16 kvadratmeter, og at de bodde der i 5 år. De sendte brev hjem og fortalte hvor bra de hadde det og dette lokket flere til å emigrere seg.

I 1840 årene vokste det fram en helt ny industri i Norge, tekstilindustrien. Fabrikker langs Akerselva i Kristiane ved Bergen oppsto. De lærte av britene og kjøpte maskiner og utstyr i Storbritannia slik at det britiske Parlamentet opphevet forbudet mot maskineksport. Maskiner trenger vedlikehold, derfor ble de første mekaniske verkstedene bygd. Nordmennene ville reparere og utvikle maskiner selv. Den første norske fabrikken som framstilte tremasse og produserte papir var Bentes bruk på sagene i Kristiania. For at utviklingen i Norge skulle utvikles trengtes det ett kapital. Norge som sagt er jo et land med gull og grønne skoger så utlendinger investerte mye på grunn av Norges naturressurser og billige arbeidskraft. Norge var i en periode med hard jobbing, gjerne 10-12 timer i kalde lokaler som var trekkfulle, og det var mye ulykker.  Likestilling var ikke noe, kvinnene fikk bare halve av en manns lønn fordi hun ikke var forsørger, og barnearbeid var det mye av. Norge har fjell og daler med fossefall som gjorde at kapitalister begynte å kjøpe fossene. Oftest var det bønder som eide fossene, men de solgte dem fordi de trengte penger til å kjøpe nye maskiner eller utvandre til Amerika.  Men vi må jo ha kontroll over ressursene, så Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom.

Bondesamfunnet var i endring, Inge Krokann kalte det for det store hamskiftet fordi bygdene sto fram med et nytt utseende – de hadde altså fått en ny ham som var skinn og pels. Krokann satte salgsjordbruket og mekaniseringen opp mot den gamle selvforsyningsøkonomien i bondesamfunnet. I 1814 måtte bøndene handle med hverandre, med folk i nabobygdene og med kjøpmenn i byene. Selv om de ville være mest mulig selvforsynte med mat og redskaper, var alle nødt til å kjøpe salt og jern, og om lag en tredjedel av det kornet som ble brukt i Norge før 1850 var importert.  Over hele landet hadde bøndene inntekter ved siden av det de tjente på jorda. På Østlandet og Trøndelag hogg bøndene tømmer og kjørte ferdigskårne planker fra sagene til kystbyene. Tørrfisk og klippfisk som er populært enda i dag, var på det internasjonale markedet.
Industrialiseringen og utvandringen gjorde mange bønder interessert i arbeidsbesparende maskiner. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like rask som frem til ti mann som slo med ljå.

Husmannsvesenet vokste fram, og fikk rydde en liten plass på en gård. De dyrket korn og grønnsaker, og kanskje fø ei ku og en gris, men de måtte betale leie til bonden. På Østlandet hadde og i Trøndelag hadde husmennene arbeidsplikt. Husmenn økte helt fram til 1860 årene.
Fisken som alltid har vært viktig vokste på 1800 tallet fordi befolkningen i Europa trengte rimelig mat. Sild og torsk var de viktigste fiskeslagene. I Lofoten var store sesongfiskerier, de tjente store penger på kort tid. Seil og årer ble brukt, for det var få som hadde dampmaskin.
Bondesamfunnet var det Norge levde på i 1800 tallet. På gårdene i innlandet og langs kusten arbeidet husbonden, husmoren og besteforeldrene, hvis de var spreke nok, sammen med barn, tjenestefolk og husmannsfamilier. Kvinner og mennene hadde forskjellige oppgaver og jobber. Kvinnen sto for husarbeidet og mannen tok seg av jordbruket.

informasjon hentet fra:- http://studienotater.com/oppgave-industrisamfunnet-blir-til/