Artikkel | Sist oppdatert: 16.10.2015

EØS-avtalen gir Norge og nordmenn de samme rettigheter og plikter som andre EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området.

Det overordnede målet med Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids­området, EØS-avtalen, er å knytte EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein til EUs indre marked. Det indre marked består av til sammen 31 land i Europa med mer enn 500 millioner borgere. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.

Felles regler – like konkurransevilkår

Bakgrunnen for opprettelsen av et felles marked var å avvikle handels­hindringer og å gjennomføre felles regler for fritt varebytte og for fri bevegelighet av kapital, tjenester og personer. På de områder som EØS-avtalen omfatter, skal EØS utgjøre ett marked. Nasjonale grenser skal ikke hindre handel, investeringer og flytting.

Det indre marked baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt av medlemsstatene i EU og EØS. En forutsetning for EØS/­Efta-landenes rettigheter i det indre marked er at EUs regelverk fortløpende tas inn i EØS-avtalen etter hvert som dette utvikles.

EØS-avtalens innhold

Store deler av EU-retten, inkludert bestemmelsene om de fire friheter og konkurransebestemmelsene, ble ved undertegnelsen innlemmet i EØS-avtalen. I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning og teknologisk utvikling, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.

EØS-avtalen består av en hoveddel som trådte i kraft samtidig med EØS-loven 1. januar 1994, samt vedlegg og protokoller som løpende oppdateres i takt med utforming av nye EØS-relevante regler i EU.

Du finner hoveddelen av EØS-avtalen på norsk på Lovdata. Denne delen av avtalen er statisk. Du finner EØS-avtalens vedlegg  og protokoller  på engelsk på Efta-sekretariatets hjemmeside. Denne delen av avtalen er dynamisk, og det foreligger ingen offisiell norsk oversettelse.

Politikkområder som ikke omfattes

Den økonomiske og monetære union faller utenfor EØS-samarbeidet. EØS-avtalen omfatter heller ikke bestemmelsene om EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeri­politikken, EUs justis- og innenrikspolitikk eller EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Norges samarbeid med EU på justisområdet  reguleres gjennom Schengen-tilknytningsavtalen og andre avtaler. Norge samarbeider også med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.

Handel med fisk og landbruksvarer er regulert i egne bestemmelser i EØS-avtalen.

Deltakelse i EUs beslutningsprosess

EØS-avtalen gir ikke EØS/Efta-landene anledning til å delta i EUs beslutningsprosess, men den gir anledning til å gi faglige innspill i den forberedende fasen, når Kommisjonen utarbeider forslag til nye rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen. Les om hvordan EØS-regelverket blir til. 

EØS-avtalen gir også EØS/Efta-landene mulighet til å delta i EUs programmer og byråer på en rekke områder. Byrå- og programsamarbeidet er en viktig del av Norges samarbeid med EU.

Overvåker EØS-avtalen

Norge er i likhet med Island og Liechtenstein forpliktet til å la et eget overvåkingsorgan, Eftas overvåkingsorgan ESA, og i siste instans en egen Efta-domstol, overvåke at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen.

Samtidig er EU, både EU-landenes myndigheter og EUs sentrale organer, som Europakommisjonen og EU-domstolen, forpliktet til å sørge for at våre rettigheter blir respektert i EU.